Shetland - Bigwall?

Shetland - Bigwall?

Det er noen som har erfart begge deler og skjønner kanskje hva jeg her vil frem til. Bigwall er en klatreur med overnatting i veggen på vei opp. Minste bigwall er ca 200m og den ligger i England. Mest vanlig er rundt 1000m. I Norge har vi Kjerag og Trollveggen som de mest kjente, USA har Yosemite, med mange vegger. Det å være på en fleredagers tur, gjør at du må leve underveis, ta vare på deg selv med mat og klær, kjenne dine grenser og vite kroppens signaler. Success får du først når du kan planlegge og gjennomføre en tur etter evne. Før det, går det på flaksen, og det at du faktisk ser at du har faktisk mer å yte enn du kanskje visste. Etterhvert opparbeider du en stayer-evne utenom det som er normalt nede på bakken.

Denne stayer-evnen skiller klinten fra hveten. Den synes ikke utenpå skinnet, kan ikke dokumenteres i en klatre-CV, men den er smittbar og overføres fra venn til venn.

På havet gynger det ustanselig, alt du gjør er vanskelig. Kvalmen, sjøsyken sitter 5cm under drøvelen og kan sette deg ut av spill på et blunk. Båten skal fremover, og ved aktiv bevisst handling, skjer det. Gir du opp, blåser seilene i filler og masten brekker.

Det å være på en gyngende kork, kan umulig være det som vi er skapt for. Hjemme kan jeg sette opp data og GPS, skrive notater og brev. På havet er jeg dum som en torsk, skjønner ikke hva som er galt og klarer ikke notere logg eller lese noe. Gyngingen gir meg samme følelsen som om jeg er spysyk etter litt for god fest. Og det varer 2dager etter seilasen før sengen hjemme står i ro.

Å seile er ikke en permanent livssituasjon for meg. Jordomseiling er ikke aktuellt. Men noen dager på havet er virkelig en utfordring, en slags gjenfødelse. Det er en verden som ikke består av regninger og plikter. Det er fysisk krevende og utfordrer utholdenheten, nesten som på en Bigwall. Og det beste er kanskje at kona ikke har dratt fra deg når du kommer hjem igjen.

Kommentarer