Hva som gikk i søpla...

Med all respekt til engelskmannen som antagelig bygget sitt livsprosjekt i rød cedar. Han reiste tilbake  til england og glemte sin smykkestein. Den gikk opp i liminga og var "beyond repair". Utrolig synd, for her har byggeren brukt flere timer enn seileren. Men det ble rimelig dekksutstyr for mini-snipen, selv om det ikke var særlig kvalitet på det.

Her er det som gikk i søpla.

Pidestall for storseilskjøteblokk 

 Kjølkasse

 Detaljer

Samme

 Tverrsnitt pent!

 Kjølbord sett opp ned i tverrsnitt. Her er det gått opp i limimgen.




Vasket NESSY (var Erling Nesse sin båt)


 Malingen flasset av, fordekk bukler seg.

 Veldig flott skrog!!!

 Den andre båten har vært aktiv for 30år siden!


 Vasket div skjøter og de ble som nye.

Prosjekt MINI-SNIPE

I år har jeg seilt mye jolle, for å ha noe enklere seiling. En uventet effekt var at det var mer gøy enn jeg trodde. Som barn hadde jeg en A-jolle (Optimist i papp), og lærte meg kunsten å ikke bli våt. Det viser seg at gamle ryggmargsreflekser ikke er glemt. Men det er også en annen side ved seiling, som leder inn i en søvndyssende, avslappende, behagelig og vuggende tilværelse. Men da må du ha en båt som er tilgivende og holder deg tørr.

Å kombinere disse to elementene av seiling i en og samme båt, er en mulighet, kanskje. Det ligger en mulig løsning i å bruke et skrog fra en Snipe. Disse båtene er fantastiske gode seilere som de er, og snipeseilere vil antageligvis grine av det som kommer til å skje med en av disse (kanskje begge) båtene.

I Snipeverdenen er båtene gradvis utviklet over mange år. De siste utgavene har senket gulvet slik at det er bedre plass til å stå, det er en bedre arbeidsplass, sittekanten er også formet etter knevinkel. I likhet med Microclass, tar det mange år å spisse en båt inn mot maksimal trim og fart. Det gjør at andre nye båtklasser nødvendigvis ikke klarer å bli så mye bedre. De kan gjerne være raskere, men vi er jo bare mennesker, tross alt. Det som inspirerer, er gjerne det som vi selv kan påvirke og gjøre noe med. Fart i seg selv gir en berusende opplevelse, men etterhvert som farten øker, minsker også evnen og muligheten til kontroll. Dessværre er vi inne i en tidsepoke som krever at fritiden er berusende og avledende, fordi arbeidslivet er så krevende. Snipen gir på en måte nok fart til at det fortsatt er moro og under kontroll, men ungdom er mer på jakt etter fart og spenning. Kanskle snipe på foiler kommer etterhvert? Eller at godt håndverk og taktisk kunnskap igjen skal bli satt under lupen hos de yngre?

Det er et et solid skrog. Sammenliknet med andre lettere joller, holder dette skroget fasongen selv etter mange år med mishandling og uteglemmelse. Begge disse båtene var det mye vann i, særlig den i stativet. Men jeg kan ikke se frostskader ennå. Vi får se når den snues rundt. Mulig dørken buler litt. Det er lagt mye glassfiber i underdelen under knekkspanten. Sidene og dekket er tynnere. Bergen seilforening er igang med å rydde parkeringsplassen, så jeg fikk tilslag på to skrog gjennom Snipeklubben på Milde. Takker og bukker.

Her mangler bare kjøl og ror.




Denne husker jeg fra min tid i BS i 2002!


















På vei.



BS hadde denne nydelige jollen liggende i skuret i mange år, men eieren sluttet å betale og var ikke å kontakte. Den endte sitt liv på parkeringsplassen med råttent laminat. Kjølen har løsnet fra plywooden. Det har vært en fantastisk båt med utrolig flott håndverk som er lagt ned. Men den var nå på vei til rådalen, og jeg trengte litt dekksutstyr.























Mer om prosjektet:
Snipen kortes inn i bakkant
Kjølen vendes
Det monteres 40kg bulb i bly
Masten flyttes noe frem og senkes noe
Bare storseil
Mulig gennaker

5mc 28 Nissedal

Startet egentlig på Hægefjell og dro deretter ned til Søftestad camping og seilte/sykla nordover til Vrådal. Skal oppdatere her med bilder ...