Rigging av Mini-snipe - støpt kjølform




 Så var det om masten skal kuttes, eller om hvor mye den skal kuttes. Snipen seiler dårlig på bare storseil aleine. Det er fokken som er motoren. Men det å soloseile på en snipe, der 2mann vanligvis må yte max som team, er ingen god ide. Det går fint i lettvind, men når det piper, er snipen for stor og det går for seint å justere liner for to seil.

Derimot er det ganske mye mer moro å bare ha et seil i mye vind. Du kan pumpe med seilet og legge deg på en bølgesurf. Seilingen blir mindre teoretisk tenkende, og mer naturlig. Jeg har erfaring fra brett og diverse joller, og det føles slik for meg. Men det kan jo ha noe med hvor stor mental kapasitet man har, eller hva slags utfordring man ønsker. Kanskje man ikke ønsker så mye utfordringer heller etter en lang arbeidsdag, men heller ønsker å bare seile litt. Så hele poenget med dette prosjektet, er å lage en trygg jolleaktig soloseiler - kanskje ha med flere i båten noen ganger på tur eller drive trygg opplæring.

Det er også et poeng at båten kan ligge på land mellom øktene, at den er grei å transportere og sjøsette. Dette utvider mulighetene. Og særlig det at behovet som spesialklær er mindre, da er det raskere å komme seg utpå. (Nå ser det ut som om de mest erfarne snipeseilerne går tørrskodd på land igjen, selv om det blåser hatter og høy.)

Det finnes ikke andre båter med et seil og bulb på markedet, og noe lignende (Laser SB3) koster skjorta. Ved et googlesøk kommer denne båten opp. http://www.k2sailing.net/design.html 2-krona leverer en 30kg kjøl, men den er ikke rigget for soloseiling. Her blir kjølen totalt 53kg. Ved å kappe snipen, blir den 20kg lettere. Bulben veier 40kg. Så ideelt blir det en båt på totalt 193kg. Det er litt tungt, så det må nok en talje til for å få den på land.

Kappes masten litt over dekk, ca mastefotshøyde. Det sees et tusjmerke på bildet på sagen,  det er dekk. Denne høyden er på denne båten 35,3cm. Gamle sniper fra 60 tallet har masten på dekk, men moderne regler krever at masten står på dørken. Da kan også mastebøyen reguleres litt med en mekanisme under dekk. Dette er en stivere mast, og det anbefales i snipe.org at man kapper sleiden opp til bomfestet forå gjøre det mykere. Jeg trenger å flytte seilarealet forover. Dermed må masten mer  frem. Det enkleste er å kappe den og sette den på dekk. Da kan jeg beholde strukturene i båten, flyteevne. Ulempen er at det er lettere å sette en mast ned i et hull og deretter trekke vantene på plass. Beste her er å ha et hengsel i mastefot og en 2m støtte bak. Da er det bare å trekke opp masten etter forstaget. Vi får se.




Frostsprenging. Det er ikke borret noe dreneringshull nede ved mastefoten. Så dette er sikkert et helt vanlig fenomen.

Snipen er rigget med masten på vanlig sett. Det er lagt et tau rundt sprederne for å krumme masten forover. Det er helt nødvendig, for storseilet har ganske stor bus. Det er ikke sikkert at det kan fungere som soloseil i det hele tatt. Dette nummeret tilhører ikke denne båten, men det er ikke langt unna. 

Her er masten kappet og flyttet frem. Egentlig kan bommen senkes noe mer, dvs maten kan kappes noe mer, men nå trenger jeg ikke gjøre noe med vantene. Så vi prøver oss. Det ser ikke så galt ut heller. Det var naturlig å beholde løygangen bak. Vantene bør nok flyttes noe lenger frem. Forstaget må festes, for det stiver av masten. Her er det bare mastekrumskjøtet som holder masten opp. Det må også flyttes lengre frem på tuppen av båten. Det må også litt utvekslig på taljene, for det skal litt krefter til for å å justere masten. Men dobbelt taljedrag virker bra. 

Nå er vi nesten klare for å seile litt. Trenger bare å støpe bulben først og skru den på. 


 Fant frem en gennaker som hører til Miranda. Det ser ikke så værst ut.


Bulben er på vei. Her har den fått et strøk med epoxy, for at det ikke skal stå fast i støypen.

Form er laget, Lager to halvdeler som skal skrues på hver side av kjølbladet.

Har lagt plastfolie rundt bulben, kanske ikke nødvendig. Hammeren ble brukt for å dunke på kassen, så luftboblene kom opp.

Det løsnet helt greitt etter 20timer. Noen skrukkemerker etter plasten, og noen få luftbobler. Skal sparkle og pusse litt med husfix før jeg heller oppi bly. Men først skal den få tørke godt, så det ikke sier "knekk" under støypingen. Vann koker på 100grader, bly smelter på 327,5. Og det kan fort bli varmere. Da må jeg lage en ny form.


Buben er fortsatt tørr og kan brukes igjen.

Kokesakene er klare. Jeg tror øsen er av aluminium, og da tåler den 660,3gr

Primusene er klare og testet. Jeg har funnet dem på skroten. Bare det ene blusset virker skikkelig på begge, men et bluss holder. Den  ene har blåselampe innebygget. Noen brukere av disse fyrte opp for mye, slik at selve brenneren smeltet. Da ble det full blowout og garantert båtbrann. Derfor gikk de bort fra denne typen og tilbake til en med forvarming med sprit. Mange bruker likevel en gassblåselampe til å forvarme med. Det er lavere flammetemperatur, men litt sikrere. Primus og forvarming er likevel mannens verden, det er koking på en hissig buldrende liten vulkan. Men bedre og billigere varme får du ikke.


Kommentarer