Snipe oa

 Det er bare å stable vekk båter og plukke frem ski.
 Mini-snipen har vist seg å være en trivelig båt. Den er rask og trygg, men er for tung å betjene som en jolle. Samlet vekt er nok godt over 200kg. Jeg har løst tralleproblemer, men det er et slit å dra den alene opp en slipp. Mulig jeg setter den på en permanent bilhenger. Til våren skal jeg seile den litt uten bulbkjøl og med lettere tralle. For å se om det blir lettere å dra opp. Lettvindsgenuaen gir et ekstra bra trykk i svak vind, og da er godt å ha bulben.



 Denne hjulkombinasjonen var ikke så gale, men de tålte ikke belastningen helt. Mulig at det går bedre  nå som alle hjulene blir likt belastet.


 Uten kjøl kommer Mini-S helt opp under taket. 

 Så var det nytt prosjekt på gang. Har kjøpt inn en gammel snipe fra -70 tallet. Kan jo si at det er miljøvennlig å bruke fremfor å kaste, selv om gammel plast brenner godt i fjernvarmeanlegget i Rådal.
 Auto bom var det ikke før i tiden. Det må lages.
 Mulig at 25mm rør er for svakt, men har sett at jeg kan få tak i 30mm rør med 1,5mm vegg.
Hadde egentlig tenkt å lage en micro-snipe, men jeg skal heller anstrenge meg litt for å få med en makker. Så blir det seiling i Milde båtlag til sommeren.

Har oppdatert 12ft Dinghy

Litt artig å se hva folk driver på med. Mer om regatta og bygge. Og motsetninger mellom Hollandsk og Italiensk regelverk. Heller litt mot Italia nå.
https://paradis-2.blogspot.no/2017/10/12fots-dinghy.html

SSF Storavatnet seilforening

SSF Storavatnet seilforening
er nå stiftet idag. 2.november 2017
Formål: Foreningens målsetting er å fremme seilsportens gleder på dette vatnet.
Medlemskap: Alle som seiler på Storavatnet er automatisk medlem.









Gammel artikkel skrevet i 2001.

Litt artig å lese noe jeg skrev i 2001, sendte til seilmagasinet, men de tok det ikke inn.

Om å kjøpe seilbåt for første gang,
noen betraktninger av Helge Stokstad

Jeg hadde engang en båt. Ikke den gamle A-jollen av papp jeg fikk låne eller den lille kassebåten med plastseil jeg lagde, inspirert av den danske boken: ”13 både du kan bygge selv”. Nei, vi hadde en snekke vi kjøpte brukt for 10000. Den drev på land i nordavinden. Ilesteinen var en kadett-motor og den var ikke tung nok. Volvo-motor gjorde susen. Drømmen om ”seilbåten”, et familieforetakene der ungene trives og vokser med oppgavene, der man får respekt for elementene og føyer seg etter dem, denne drømmen har vokst de siste to årene. Det er mange år siden jeg seilte med far i Trillingen som skinte i mahogni og seilene som luktet tjæreimpregnering. Da jeg klikket opp fokka på en Albin Ekspress i år så jeg at beslagene var de samme. Det har egentlig ikke skjedd så mye på disse årene, tenkte jeg.

Første målet var å finne igjen til seilingen og videreutvikle kunnskapen. Regatta-seiling måtte bare være det rette stedet. Jeg vurderte å leie en Snipe på årsbasis, men etter en tur i denne, så jeg at her var det ikke mulig å slenge jakka hvis det ble for varmt. Bare runde kanter, og alt som ikke var fast hadde store muligheter for å bli vasket overbord. Heller var ikke det rette stedet for å ha med seg barn på søndagstur. Yngling var nå et hakk bedre. Her var det plass til kaffekoppen på en skrånende kant i cockpitten, som var i water når båten krenget moderat. Har ikke sett noe slikt på andre båter. Etterhvert kom vi med i en Ekspress hvor skipperen var regatta-sugen, men manglet mannskap. Fordelen med myke dacronseil skjønte jeg etterhvert. Du må ustanselig dra i forskjellige snorer (trimmeliner) og da skjer det noe med fremdriften.

Så var det prosjektet egen båt da. Budsjett? Driftskostnader? Jeg pløyde annonser opp og ned, for å danne meg et bilde av bruktprisene. Dessuten er erfaringene folk har gjort med seilingen opp gjennom årene, veldig verdifulle. Heldigvis er mye skrevet ned. Jeg pløyde biblioteket for alle Seileblader. Et svensk seilblad hadde inngående kommetert 100 bruktbåter. Det viser seg at behovet for plass i turbåten har økt med årene. Men turbåten blir også liggende mye i fortøyningene. Mulig har livet blitt så mangesidet etterhvert at vi har glemt det enkle seilelivet. Regattasugne ungdommer mellom 20 og 40 pusher på, her er det mer levende liv. Jeg forsto etterhvert at det ikke er noen motsetning i å både seile regatta og å være på tur. Det er en herlig følelse når virkelig spiser frem på kryssen uansett, og tur-regatta kan være ganske sosialt.

En båt som virkelig seiler bra og kan brukes til turbåt? Ekspressen er bra, men er vanskelig å seile alene. Det er for lang anstand mellom rorkult og vinsjer. Så må løsningen bli en mindre båt. Svært få kjølbåter her i Bergen er mindre enn 26ft. Av små gamle båter er det få som egentlig seiler særlig bra. Dette skyldes vel at det estetiske inntrykket var vel en fellesoppfatning at en båt skal ha en overhengende baug, spring og overhengende hekk. Små båter var kopier av de store. Vannlinjen var kort og bredden var opp i 2,50m. Det ble produsert adskillige Maxier og konkurrenter til denne i Sverige, men sammenliknet med moderne båter hverken seiler de så bra eller er like morsomme å seile, ifølge seilbladene og andre forståsegpåere. Dessuten, hvorfor kjøpe en myglet gammel sarv med plastpest og utblåste seil for 150.000 når du kan få en ny båt til 200.000. Jeg bestemte oss (det er viktig at kvinnen også er med på dette) for å prøve å se hva som var på markedet. Etter å ha lest Seilas om Etap 21i var jeg optimist. ”Ny båt for under 200.000”, sto det. I Båtguiden 2001 sto Benneteau First 211 i 165000 + seil.
Vi bestemte oss for å prøveseile de to båtene og bestemme oss etterpå. Sammenliknet er det mye likt på båtene. Skrogformen har nesten identiske mål. Den bratte spisse baugen er like høy som på en Ekspress. De virker som tunge båter når du går ombord, krenger lite når du tråkker på ripa. Begge har dobbeltror. Inni har de mye lik oppbygning: forpigg og to benker. Det er litt mer plass for hodet i salongen på Firsten. I Etapen måtte jeg med mine 186cm innta etter-middag kaffe-avec stilling for å få plass. De små runde vinduene i siden på First smarte når du skal sjekke været i løpet av natten. Etapen har derimot dør av røkfarget todelt pleksiglass som bare var så mye flottere enn finerlemmen til First. Det er fint med todelt luke i dårlig vær når du skal lense i regnvær. På kryss kommer det aldri vann ned i salongen allikevel. Masten på First er litt tjukkere enn på Etap, uten at det trenger å ha noen betydning?

Sitte-på-ripa komforten er brukendes på begge båter, men fotstøtte mangler på begge båtene, en teaklist på setefremkant hadde kanskje vært nok. Etapen har et rør som går langs esingen og dette var godt å holde i når båten skulle ris. Det er mulig cockpitten er litt større på Etapen, vi hadde ihvertfall bedre plass, men hadde jo parkert barna på kaien. Det gikk jo ganske bra med 3voksne og 2barn i Firsten, men vi måtte jobbe litt for å få vekta frem på kryssen i begge båtene.

Stableplassen er absolutt best i Etap. De har utnyttet rummet bakover og fått to store stuerom og et lite. First har derimot plass til ankeret i et rom foran på dekk. Egentlig er dette praktisk, men når vi har seilt regatta med Ekspressen, har vi prøvd å få alle tunge ting samlet midt i båten rundt kjølen. Dette gir en kjempeeffekt, båten tar sjøen mye lettere og blir mye lettere på roret.

Motorfestet i Etapen er smartest og billigst. Det er bare å vri motoren på siden og vippe den inn i båten. Åpningen bakover er helt åpen på First og alt som ramler på dørken ramler ut bak.

Skjøtene på Firsten er tynne og skjærer i hendene, blokka for storseglet er vanskelig å få til å løse ut med foten, og det bør den gjøre når du sitter på ripa. Dessuten vrir den seg ikke med når båten går over stag. Skjøtene er gode tjukke tau og blokkene fungerer perfekt på Etapen. Begge har fokka skjøtt i le, noe som ikke er så kjekt når det blåser friskt. På Etap går det over en selvlåsende innretning, samme som med fall, her var det slitemerker etter skjevdrag fra vinsjen. Akterstaget strammes greitt over en selvlåsende fin blokk på Etap. På First var det en 4mm tamp som måtte festes i en pullert, en mann måtte bruke begge hendene og vende seg akterover, tungvint.

Seilene på Etapen var solide og gode. 2 gjennomgående spiler med vogner på masten. Dessuten er patenten med ferdigrev helt suveren. Forhåpentligvis er det neppe patentbeskyttet for det er bare en måte å tre snorer på . (Jeg har fotografert dette systemet i mitt indre og skal bygge det inn på min båt uansett hvilket merke det blir!) De fleste er vel enige i at rullegenoa er et kompromiss-seil? Etapens revesystem for storseilet er like så kjapt som rullegenua. Og vi beholdt en bedre fokk i kulingen. Neste trinn er vel stormfokk? Jeg savnet noen revehull i fokka, for jeg tror den er hakket for stor ved enda mere vind.

Seilene på First var også av merke Elvstrøm, men var ganske semre og tynne saker i sammenlikning med Etaps. Spilene klarte ikke å holde fasong på storseilet. Busen var etter mitt inntrykk altfor dyp, akterliket sto og flagret. Mannskapet vi hadde fått med gjorde sitt beste for å trimme det. Vi måtte reve underveis og det gikk på tradisjonellt vis. Her er det lettere med rullefokk. Det var mye sag i fokka, akterstaget ble strammet, men her mangler skikkelige blokk, så den sagget fortsatt. Det pussige var at båten gikk mye bedre for styrbord halser. Jeg tror det skyldes at vinden går flatere inn i rullefokka da. Jeg mener vi var oppe i 7 knop på kryssen her og man kjenner at båten virkelig har fartspotensiale.

Rorene på Etap gir slags tung og sikker føring på kryssen. På skarp slør i mye vind drar båten seg opp i lo og en sitter og drar hjelpeløst i rorkulten. Den virker nesten som en windsurfer som må styres med seilet. Eneste løsning er å gi ut på storseilet. Her er First bedre, dessuten er selve følelsen med roret bedre. Muligens kan dette justeres, begge båtene har justeringsmuligheter. Kanskje det er denne støtdemperen av gummi hos Etapen som gjør det? Ingen av båtene hadde vibrasjoner i roret, fint. Rorene på Etapen sitter godt fast med splinter. Her liker jeg patenten på First bedre. Finnene er låst med en strikk i en skjede av aluminium? og de kan kjapt trekkes opp. Slarken tas inn lateralt med en plastskrue. Dessværre medførte skjeden at det ble slitemerker i kanten på finnen.

I seilingen hadde jeg inntrykk at dette var små båter som beveget seg som om de var store. First krenget hardt over i vindrossene, men dette burde vært unngått med å ta inn et rev til, og hatt en blokk på storseilskjøtet som var lettere å løse ut. Etapen hadde ikke mye storseil igjen da det var tatt inn 2 rev. Den seilte mer rolig og behagelig, men var kanskje ikke like rask på kryssen? Jeg synes nesten at det kan være en fordel med små båter i stor sjø, Etapen klatret over bølgene og seilingen var avslappende i havdønninger og kuling. Vindpilen i mastetoppen på Etap er en flagrende vits, på First er det bra med vindvinkelmåler. Vi seilte helt opp over på vinkelmerkene. Etapen hadde elektronisk vinkelmåler, men jeg synes personlig det er bedre å se på seil og mastetopp.

Dette med CE kategori har jeg prøvd å finne ut av. Begge båtene har ganske like verdier for opprettingskurver. Begge retter seg opp inntil de når 120grader (Etap med lang kjøl) uten folk i båten. Kreftene som må til er også ganske like så vidt jeg kan se ut fra skjema. (http://www.finot.com/batproduction/beneteau/first211/first_211ang.htm) Hvorfor First har da fått B-kategori og Etap C forstår jeg ikke, men med B- kategori strekker jo mulighetene seg for havseilas ganske betraktelig.

Så var det prisen da. Her er det grunn til irritasjon, men som førstegangskjøpere av ny båt hadde vi ikke fått med oss at prisen er alltid levert på verft, og det kan ligge langt vekk.De oppgitte prisene får også et vell av tillegg som må være med. Rorkultforlenger og elektrisk er standard på First, men ikke på Etap. Noe annet som gjør at det er vanskelig å kjøpe en visningsbåt er at denne er fiffet opp med alle de fordyrene elementer som finnes. På Etap er det elektronikk for over 10000 og Firsten har luksuspakke for 16000 og elektronikk for 5000. Fancy ekstra farge er også dyrt. Å måtte betale for bunnstoff når sesongen er over er også et tankekors.

Transportprisen varierer ekstremt på disse to båtene. Her kommer Etapen klart best ut.Vi var innom forhandleren av Jeanneau og han hadde en pris midt imellom. Generøst av Etaps fohandler å tilby utlån av henger hvis vi tenkte på å hente båt i Belgia.

Sammenlagt er Etap 21i den mest komplette båten og kommer rimeligst ut, men First 211 har potensiale til å konkurrere, tror jeg.
Dette med trailbarhet er også et interessant tema . Når båten ligger på en fast plass, er det litt kjedelig å være begrenset av de samme turene. Det å kunne ha båten med seg og gjøre endel av turen unna i 80km/t utvider mulighetene for weekend-turer. Ingen av disse to båtene er lette nok til å bli trukket av en standard personbil og de virker så tunge at sjøsetting nok er best gjort med kran. I dette perspektivet, blir trailing en mer tungvint affære og da vil vi heller foretrekke en litt større stasjonær båt. Eller vi vil se etter en lettere båt.

Det vi hadde tenkt i utgangspunktet er å gjøre det litt enkelt for å få ned prisen. Bruktmarkedet veller over av båter nå, men vi er egentlig ikke helt modne for båtkjøp ennå. Planen var å bruke vinteren til sondering og våren til kjøp, og det blir vel slik.


Egentlig er seiling ganske enkle saker og jeg synes alle fancy ting egentlig distanserer og avleder fra oppmerksomheten på vind og seil. På min fars båt var det bare to skjøter og ror. Ikke kompass, dybdemåler, knopteller, vindmåler, motor, ikke engang en klemblokk. Vi kom nå utpå og fikk seilt allikevel. Tauet skar seg inn i nevene men fort gikk det! (Følelsen av fart er omvendt proposjonal med seilerens alder.)Båten var av tre og med senkekjøl, dermed synkefri!


Etterskrift: Vi kjøpte en Campus 650 med cockpittelt og den gjorde nytten i noen år.


12fots Dinghy

12′ Dinghy

12 Fuss Dinghy

12-voetsjol 


 







Denne båten er attraktiv for sine fine linjer og bruk av fine materialer som mahogny og eik. Derfor er de fleste båtene oppbevart innendørs. Den er passe stor til to personer, sertifisert til tre. Den kan seiles og roes, kanskje det er plass til motor også. Siden byggetegningene var så nøyaktige, ga den en god entype konkurransebåt. 









Tegningene kom i 1912, produksjonen startet i 1913, og den ble raskt spredd til Holland, der den er en stor jolleklasse. I Olympiaden i 1920 var det jolleklasse med to nederlandske båter. I 1928 var det 20 nasjoner med,  Nordmannen Henrik Robert kom på andre plass. I seilmagasinet har han nr.1 i seilet, dvs kanskje det bare har vært en båt i Norge?
RankCountryHelmsmanSail №Race 1Race 2Race 3Race 4Race 5Race 6Race 7Race 8Total
Pos.Pts.Pos.Pts.Pos.Pts.Pos.Pts.Pos.Pts.Pos.Pts.Pos.Pts.Pos.Pts.
1st, gold medalist(s) SwedenSven Thorell11661111221133112210
4 x 1st
2nd, silver medalist(s) NorwayHenrik Robert3115535112211443312
3 x 1st
3rd, bronze medalist(s) FinlandBertil Broman1811221010113399226614
2 x 1st
2 x 2nd

Nå er det en populær gubbebåt på kontinentet. Her på berget er det lite historikk igjen, men det var en båt i Balestrand som ble solgt i 2016 - til hvem?


Det kan lønne seg å søke på nett med forskjellige søk, Italia har de fleste båtene, over 2000, Nederland er nummer 2. Ellers er det regattaflåter i Tyskland og Belgia. Noen i Frankrike- Det seiles over hele Europa og bor du i Geneve har du alle muligheter.


Historikk: 




Det er en heftig diskusjon mellom Holland og Italia her 
http://www.12footdinghy.org

Les engelsk her til øyet blir vått. 
http://www.12footcwc.org/
Båten er først laget i England, konstruert av advokaten Tomas Cockshott. Wikipedia link. Byggebeskrivelsen var så nøye at den overlevde som entypebåt frem til idag.
Nederlenderne er stolte av å seile båter som er tro mot originaltegningene, mens italienerne har tillatt  mer seiltrim og plastversjon (Moderni).

Det er interessant å følge diskusjonen mellom hollendere, hvordan de oppfatter italienernes vei.
https://12footnews.blogspot.com
Der er det innlegg om det meste. 



Momenter i bloggen:

Seiling:  Jollen blir beskrevet som en god seiler, den går et par grader lavere enn en moderne båt. Seilet er langt fremme og det krever god balanse langsetter, for baugen kan grave seg ned eller hekkbølgen kan oversvømme båten bakfra. Det skvetter gjerne litt vann inn underveis og det kan skvalpe frem og gjøre at baugen går enda dypere ned. Det er ganske mye seilareal, 9,5kvm i Holland og 10,6 i Italia. Så derfor er det en utfordrende regattabåt.
I Holland seiler de i F6, mens Italia avlyser de regatta over F4.

(Beauforts vindskala)
De som seiler er stort sett folk over 50, og de sitter stort sett nedi båten. På regatta er det er lov å være to i båten, og i Italia tar de gjerne med barna sine. I Holland, er det mer kompispar som seiler sammen. Den er også brukt som opplæringsbåt. I Irland ble den bygget om til å ha fokk, masten ble flyttet bakover. Da seiler den litt bedre på kryss, og gir mer arbeid til et mannskap på to. 

Trimming

Hollenderne har visst tillatt kick og skjøtecleat. Det siste ble innført etter at en kvinne klagde på at det var slitsomt å holde skjøtet kontinuerlig. De kan også stramme nedtrekk av gaffelbom. Riggen er luggerrigg med bøyd øvrebom, som vippes rundt masten, når man går over stag. Den bøyde bommen letter dette. Det blir også eksperimentert med en stivere øvrebom som skal gi bedrefart på kryss. Ellers heiser man seilet, strammer gaffelbommen ned og seiler. Dette er enkelt og det liker hollendere. De bruker gjerne bare H i seilet som i gamle dager.



Se bildene til Yvonne Ransjin fra 100års jubileum, som de feiret i 2014. Nærbilder viser trim. Underliket skal være festet til bommen, men de eksperimenterer med hvor stramt det skal være. Skarpseilerne bruker også tynnere tau.
Men så var det noen som dro til Lugano og fikk prøve italienske båter. Her er det flere trimmeliner for å flate seilet.  Nedhal av gaffelbom kan strammes underveis. Masten kan også tiltes fremover underveis. Tilsammen har man i det italienske regelverket flere muligheter for å trimme seilet. Hollenderne setter det fast ved avgang, for slik er båten også designet originalt. Den skulle være en slepejolle for en større yacht og det skulle vare raskt og sette seil. Det skal være åregafler for to roere, men i Italia er det ikke åregafler i det hele tatt på plastversjonen. Årer er ikke obligatorisk i Holland, men flere har dem likevel med, for det skal være slik etter tradisjonen.

Sveitserne på Geneve sjøen seiler Italiensk trebåt versjon. Hvis det er fellessamlinger med hollenderne, blir italienerne bedt om å ikke bruke trimmelinene. 

Tre visavis plast



Bert Hamminga har beskrevet dette i sin blogg. Han skriver at en trebåt er optimal som trebåt, og en kopi i plast vil vanligvis være raskere og vil ødelegge trebåtklassen. Samtidig gir plast muligheter for å lage en bedre båt hvis man utnytter plasten. Derfor er en plastkopi døden for klassen, påstår BH. Italienerne på sin side er ikke så pessimistiske. Ved å tillate amatørbygg i epoxt-finer og industriell produksjon i polyester/vinylester, mener de at de har fått revitalisering i klassen. Noen velger fortsatt trebåt, fordi det er vakkert. Det er også samme utforming og vekt på selve båten. Masten er i alu, og det vil gi en lettere mast. De starter alle i samme felt, og det virker som om plastutgavene kommer først, men det sier de skyldes at de competitive velger plast. Når de gode seilerne seiler trebåter, kommer de også høyt på listen. 

Det finnes andre typer bedre design i plast, som utnytter det å kunne forme fritt uten å måtte forholde seg til treets egenskaper.
Les selv: http://asb4.com/linge/160130%20plastic/plastic_eng.html 
Bert Hamminga (http://www.12footcwc.org/)

Så hvorfor ikke carbon og en jolle på 30kg med glatt skrog? Markedet har flere tilbud til bedre joller:


Men da mister man to viktige grupper. De yngste og de eldste. Som Nils Tore Lerøen sa: "Jeg har prøvd alt, er ferdig med surfing og fart, jeg vil bare ha en grei klubb båt å seile serieseilaser med". Les mer om den gyldne tiden i RAN seilforening.

Bilde: Jan Henrik Nordeide

Bygging

De følger enten hollandsk eller italiensk regel. 
Hollandsk målebrev følger originaltegningene, men tillater dreneringshull og selvlenser. (Naturlig, det blåser mye i Holland) ca9,5kvm seil. (Originalt 100sq.ft =9,3kvm) De tillater også bygging med liming av båten med epoxy, deretter klinkes det 1300 klinker. Dette gir en stiv og tett båt som ser bra ut i lang tid, men det begynner å lukte av dyrt snobberi (opp til 25kEURO for en hollandsk bygget båt). En regattabåt skal være billig og funksjonell, og skal kunne mishandles.


Bilde: Hollandsk båt, seilet skal være surret til bommen, men det kan være så og så mye slakk. Hollendere som har seilt med italienske båter, sier at løsfotet seil står bedre (men det gir mer belastning på bommen). Her er det doble åregafler. Ikke uthal av bomlik. Mulig det er Kick og cleat på storseilskjøtet. De påstår at de holder originaltegningene, men masten er laminert, de har selvlensere, kick er lov, selv om man godt klarer seg uten fordi originalt skjøtesystem ordner også flating av storseilet.



Italiensk målebrev: Klassisk i tre, trimmeliner tillatt. Dvs. uthal bomlik, regulerbar halyard, glidende mastefot (pluss det som også er lov i holland: Kick, nedhal og heise opp kjøl). Hul tremast er lov (ikke lov i Nederland). Lettere ror som han heves er tillatt. (praktisk på sandstrand). "Moderni" i  plast, plast m/tre, finer-epoxy. Bommer i Alu, 10,6kvm seil, løsfotet. (dette står bedre i lettvind, selve bommer og mast har samme lengde som i holland) De er også konsekvente på at de vil ha syrefast kjøl, mens hollenderne holder på galvanisert/lakkert. Opprinnelig "mild steel" antagelig lakket.

Båtene er ganske like og skroget basserer seg på originaltegningene. Kravet om engelsk eik er frafalt. Eu eller russisk eik er godt nok. Stevnen kan være laminert, noe som senker byggeprisen. Det skal være mahogny i skroget. Min-vekten er 135kg totalt, men noen hollendere har veid båten sin til 190kg. Den trekker jo vann og mahogny er jo tungt. Plastversjonene holder vekten. Derfor er det artig å se at Italienerne både limer og klinker skroget med epoxy. Gamle båter blir tørket og forseglet med epoxy. 




Italiensk åpning for andre byggeformer:
Bilde hentet fra denne linken side 50/68. 

Priser på ny båt ligger på 25k Euro i Holland, 15k i Italia og 13k i Tyrkia. Det er visst også en ny båt på gang i Litauen, til en god pris.

England: 
http://goodwoodboat.co.uk/international12footdinghy.html


Ikke oppdatert siden 2013, men god lesing. Dette firmaet har også en youtube video som sier mye om bakgrunnen og egenskapene til 12ft Dinghy. De selger båten med et rev, noe som kan være rett for å greie seg i kulingen.

Italia: 
Ernesto Riva bruker rustfritt i kjølen, limer og forsegler i epoxy.  
Nautikalodi Billigst. Flest bruktbåter på markedet. 

Bonaldo med plast skrog. (video)
De har senket dekket i aktre del, slik som Lilia.


Bonaldo verft. Fine bilder Første med plastskrog i 1977 
Cantiere Leopoldo Colombo
DB Marine 
Lilia i helplast



 De siste utgavene har senket dekket i aktre del. 

 Indestructibile....



Oversikt klippet fra nettet: De fleaste ligger rundt innsjøene i Norditalia. CO er Como.
YARD
BELIGGENHET '
NETTSIDE
TYPE
Verft Ernesto Riva
Laglio (CO)
www.barcheriva.it
Trebåt
Leopold Colombo Shipyard
Grandola og USA (CO)
www.colomboleopoldo.it
Tre eller glassfiber jolle
Lillia Shipyard
Musso (CO)
www.lillia.it
Dinghy i glassfiber
Sant'Orsola Shipyard
Rapallo (GE)
www.cantierisantorsola.it
Fiberglass + tre dinghy
Nauticalodi
Lodi (LO)
www.nauticalodi.it
Fiberglass + tre dinghy
Skipsted Hercules Archetti
Monte Isola (BS)
www.cantierearchettiercole.it
Trebåt
DB Marine
Trieste (TS)
www.dbmarine.it
Dinghy i glassfiber
Navy Shipyard Patron Moreno
Ceriale (SV)
www.patroneboat.com
Fiberglass + tre dinghy

Tyrkia: 
Galvanisert kjøl, rimeligere, klassisk bygd. En nederlender har bosatt seg i Tyrkia for å bygge båter. Roland Bouwkamp.
http://yachtworks.info/12-dinghy/


I Bosporostredet kan det også blåse mye, så det kan være fornuftig med to rev.

Holland: 
Forseglet med epoxy, lakket med tokomponent polyuretanlakk. Så de bygger egentlig i epoxy og tre og pynter det hele med kobbernagler tilslutt.

https://12footnews.blogspot.no/2013/

Samme her: http://www.jachtwerfdejong.nl/schepen/12-voetsjol/  

Litauen:
Har hatt to produsenter, men de er ikke aktive nå. Det er flere bruktbåter til salgs, men det er ikke sikkert at de er følger regel.

Bruktmarked:

Tyskland: http://www.12-fuss-dinghy.de/markt.html
Holland: Forskjellige
Italia:  Forskjellige Det skilles mellom classico og moderni. Denne siden er best (KLIKK HER)


Herunder kommer også hjemmebygge i finer. 



Video, der er mange når man først er kommet inn i en strøm.


Italia




12' Dinghy World Cup

Her er mange nærbilder av italienske båter og intervjuer.."vat du ju tinkabat dinngiseiling?"  
Hvorfor plast? 
En uttaler at plastbåter er "impermeable - Indestructibile".



Hundreårs jubileum i Holland


Regatta


Det er mange regattaer i Italia, de seiler hele året. På innsjøene om sommeren, og det er lengre sesong langs vestkysten.
Kalender
 Det blåser mest svake vinder, så det passer best for taktisk seiling. Over 8ms avlyses regattaen. Det er store premier som knapt går inn i bilen og svulstige banketter med fint dekket bord. I Holland seiles det uansett vær, og de har en litt mindre seilføring. De påstår også at italienske båter er svakere bygget og ikke tåler mye vind. I Europa har de laget Friendship series der det seiles kun med trebåter og Hollandsk målebrev. 
http://twaalfvoetsjollenclub.nl/friendship-series-2017/

Her fra et et arrangement i Essen, Tyskland som samlet 12 Joller i 2017. Se på Ruckblick Her er plass til bobil. Det er kun tilreisende båter, på onsdagsregatta er det ingen lokale12fotsDinghy

Italienerne synes det er sårende at de er utelukket med sine forbedrete båter. I Frankrike mixer de begge klassene. Det er en skags kamp om hegemoniet, og det finnes ingen international klasse regel. Italienerne har et regelverk som gir mer muligheter for trim, mens Hollenderne påstår de er voktere av originalbåten. Og er purister på den måten. Italienerne har hatt success med sin stil og klarer å rekruttere til klassen. Hollenderne er mer en unison aldrende gruppe menn, men som har det ganske moro i sluttet lag med en museumsgjenstand

Men noe må gamle seilere kunne finne på når de ønsker å seile. Pensjonister kan jo seile regatta over hele Europa med en Jolle på slep etter bobilen. Man finner mye likt innenfor Snipemiljøet, men da  må man ha mannskap - men så er jo også Snipemiljøet dermed mer sosialt. (Serious sailing, serious fun) 


Oppsummert:

I Norge er det vel Oselveren som har fyllt behovet for en tradisjonsbåt. Her har vi mye det samme med byggeskikk, kultur, regatta og grått hår. Dessuten er dette en dyr båt tiltenkt de som har råd til en jolle som skal følge en større fritidsyacht. Slik var det opprinnelig, men seilklubber kjøpte dem inn og brukte dem som selvstendige joller. Det ble en båt for de som ikke var så bemidlet-  Slik ble jolleseilingen oppfunnet. Med kryssfiner, ble det mulig å lage enda billigere joller senere, som var raskere. Dermed ble 12ft dinghy utkonkurrert. I 1928 må det ha vært endel båter i Norden, siden en svenske/nordmann/finne var øverst på seierspallen. Men pris har alltid vært utslagsgivende. Selv om båtene ikke varer særlig lenge. Jeg seilte en nydelig mahogny/eik 14foter på 60-tallet, men de er alle borte idag. Vær og klima får ta skylden. Idag er det virkelig et behov for noe som ikke er så krevende å seile. Regattafolket har lett for å støte andre folk vekk med sin aggressivitet og kompliserte regelverk. Et inkluderende regattatiltak er vanskelig å kombinere med konkurranseinstinkt og blod-på-tann.


Andre båter som ligner i funksjon:

En kronan er det nærmeste vi kommer 12ft dinghy, men den er for liten til å inspirere voksne. Den skulle vært litt lengre og bredere.










Bilde fra seilmagasinets artikkel om A-jolla






Askeladden 14 er to for lengre, og med det er det ikke så lett å sjøsette den med en håndtralle.  Bermudariggen gjør også et den er litt rank. Jeg har en med spriseil, og da er den lett å kontrollere, selv i mye vind. Det er en veldig grei båt å bare dra ut på seiltur med.
 Første seil var lugger rigg.




Men vi har jo endel lignende skrog som ligger rundt om, av Ole with. Der er visst bygget 30000 ! av With 200/320.


Det er nesten bare å sette mast og seil på. Men det er skum i dobbeltbunnen og endel dødvekt her, så regn med mye arbeid for å få vekk skummet.



Oppsummert igjen

Vind og vær og mislighold gir ikke en trebåt store sjanser her i Norge. Derfor er det en fordel at den er så dyr at de som kjøper en slik, også satser på å oppbevare den innomhus på en håndtralle. Så kan man vinsje den opp på en vanlig varehenger og dra å seile et sted. En trebåt på 190kg er litt tungt å håndtere aleine, men er den 135kg, så burde det kunne gå. Derfor vil kanskje en plastdinghy kunne overleve og seileren kunne overleve også hvis det er montert et rev i seilet. Da vil det være morsom seiling over et stort register. Disse båtene har mer oppdrift og vil være sikrere slik sett, men jeg har aldri følt meg utrygg i Askeladden, så det har vel noe med at man må bruke båten endel og bli vant med den. Og en vakker trebåt vil alltid være attraktiv.


5mc 28 Nissedal

Startet egentlig på Hægefjell og dro deretter ned til Søftestad camping og seilte/sykla nordover til Vrådal. Skal oppdatere her med bilder ...