12fots Dinghy

12′ Dinghy

12 Fuss Dinghy

12-voetsjol 


 







Denne båten er attraktiv for sine fine linjer og bruk av fine materialer som mahogny og eik. Derfor er de fleste båtene oppbevart innendørs. Den er passe stor til to personer, sertifisert til tre. Den kan seiles og roes, kanskje det er plass til motor også. Siden byggetegningene var så nøyaktige, ga den en god entype konkurransebåt. 









Tegningene kom i 1912, produksjonen startet i 1913, og den ble raskt spredd til Holland, der den er en stor jolleklasse. I Olympiaden i 1920 var det jolleklasse med to nederlandske båter. I 1928 var det 20 nasjoner med,  Nordmannen Henrik Robert kom på andre plass. I seilmagasinet har han nr.1 i seilet, dvs kanskje det bare har vært en båt i Norge?
RankCountryHelmsmanSail №Race 1Race 2Race 3Race 4Race 5Race 6Race 7Race 8Total
Pos.Pts.Pos.Pts.Pos.Pts.Pos.Pts.Pos.Pts.Pos.Pts.Pos.Pts.Pos.Pts.
1st, gold medalist(s) SwedenSven Thorell11661111221133112210
4 x 1st
2nd, silver medalist(s) NorwayHenrik Robert3115535112211443312
3 x 1st
3rd, bronze medalist(s) FinlandBertil Broman1811221010113399226614
2 x 1st
2 x 2nd

Nå er det en populær gubbebåt på kontinentet. Her på berget er det lite historikk igjen, men det var en båt i Balestrand som ble solgt i 2016 - til hvem?


Det kan lønne seg å søke på nett med forskjellige søk, Italia har de fleste båtene, over 2000, Nederland er nummer 2. Ellers er det regattaflåter i Tyskland og Belgia. Noen i Frankrike- Det seiles over hele Europa og bor du i Geneve har du alle muligheter.


Historikk: 




Det er en heftig diskusjon mellom Holland og Italia her 
http://www.12footdinghy.org

Les engelsk her til øyet blir vått. 
http://www.12footcwc.org/
Båten er først laget i England, konstruert av advokaten Tomas Cockshott. Wikipedia link. Byggebeskrivelsen var så nøye at den overlevde som entypebåt frem til idag.
Nederlenderne er stolte av å seile båter som er tro mot originaltegningene, mens italienerne har tillatt  mer seiltrim og plastversjon (Moderni).

Det er interessant å følge diskusjonen mellom hollendere, hvordan de oppfatter italienernes vei.
https://12footnews.blogspot.com
Der er det innlegg om det meste. 



Momenter i bloggen:

Seiling:  Jollen blir beskrevet som en god seiler, den går et par grader lavere enn en moderne båt. Seilet er langt fremme og det krever god balanse langsetter, for baugen kan grave seg ned eller hekkbølgen kan oversvømme båten bakfra. Det skvetter gjerne litt vann inn underveis og det kan skvalpe frem og gjøre at baugen går enda dypere ned. Det er ganske mye seilareal, 9,5kvm i Holland og 10,6 i Italia. Så derfor er det en utfordrende regattabåt.
I Holland seiler de i F6, mens Italia avlyser de regatta over F4.

(Beauforts vindskala)
De som seiler er stort sett folk over 50, og de sitter stort sett nedi båten. På regatta er det er lov å være to i båten, og i Italia tar de gjerne med barna sine. I Holland, er det mer kompispar som seiler sammen. Den er også brukt som opplæringsbåt. I Irland ble den bygget om til å ha fokk, masten ble flyttet bakover. Da seiler den litt bedre på kryss, og gir mer arbeid til et mannskap på to. 

Trimming

Hollenderne har visst tillatt kick og skjøtecleat. Det siste ble innført etter at en kvinne klagde på at det var slitsomt å holde skjøtet kontinuerlig. De kan også stramme nedtrekk av gaffelbom. Riggen er luggerrigg med bøyd øvrebom, som vippes rundt masten, når man går over stag. Den bøyde bommen letter dette. Det blir også eksperimentert med en stivere øvrebom som skal gi bedrefart på kryss. Ellers heiser man seilet, strammer gaffelbommen ned og seiler. Dette er enkelt og det liker hollendere. De bruker gjerne bare H i seilet som i gamle dager.



Se bildene til Yvonne Ransjin fra 100års jubileum, som de feiret i 2014. Nærbilder viser trim. Underliket skal være festet til bommen, men de eksperimenterer med hvor stramt det skal være. Skarpseilerne bruker også tynnere tau.
Men så var det noen som dro til Lugano og fikk prøve italienske båter. Her er det flere trimmeliner for å flate seilet.  Nedhal av gaffelbom kan strammes underveis. Masten kan også tiltes fremover underveis. Tilsammen har man i det italienske regelverket flere muligheter for å trimme seilet. Hollenderne setter det fast ved avgang, for slik er båten også designet originalt. Den skulle være en slepejolle for en større yacht og det skulle vare raskt og sette seil. Det skal være åregafler for to roere, men i Italia er det ikke åregafler i det hele tatt på plastversjonen. Årer er ikke obligatorisk i Holland, men flere har dem likevel med, for det skal være slik etter tradisjonen.

Sveitserne på Geneve sjøen seiler Italiensk trebåt versjon. Hvis det er fellessamlinger med hollenderne, blir italienerne bedt om å ikke bruke trimmelinene. 

Tre visavis plast



Bert Hamminga har beskrevet dette i sin blogg. Han skriver at en trebåt er optimal som trebåt, og en kopi i plast vil vanligvis være raskere og vil ødelegge trebåtklassen. Samtidig gir plast muligheter for å lage en bedre båt hvis man utnytter plasten. Derfor er en plastkopi døden for klassen, påstår BH. Italienerne på sin side er ikke så pessimistiske. Ved å tillate amatørbygg i epoxt-finer og industriell produksjon i polyester/vinylester, mener de at de har fått revitalisering i klassen. Noen velger fortsatt trebåt, fordi det er vakkert. Det er også samme utforming og vekt på selve båten. Masten er i alu, og det vil gi en lettere mast. De starter alle i samme felt, og det virker som om plastutgavene kommer først, men det sier de skyldes at de competitive velger plast. Når de gode seilerne seiler trebåter, kommer de også høyt på listen. 

Det finnes andre typer bedre design i plast, som utnytter det å kunne forme fritt uten å måtte forholde seg til treets egenskaper.
Les selv: http://asb4.com/linge/160130%20plastic/plastic_eng.html 
Bert Hamminga (http://www.12footcwc.org/)

Så hvorfor ikke carbon og en jolle på 30kg med glatt skrog? Markedet har flere tilbud til bedre joller:


Men da mister man to viktige grupper. De yngste og de eldste. Som Nils Tore Lerøen sa: "Jeg har prøvd alt, er ferdig med surfing og fart, jeg vil bare ha en grei klubb båt å seile serieseilaser med". Les mer om den gyldne tiden i RAN seilforening.

Bilde: Jan Henrik Nordeide

Bygging

De følger enten hollandsk eller italiensk regel. 
Hollandsk målebrev følger originaltegningene, men tillater dreneringshull og selvlenser. (Naturlig, det blåser mye i Holland) ca9,5kvm seil. (Originalt 100sq.ft =9,3kvm) De tillater også bygging med liming av båten med epoxy, deretter klinkes det 1300 klinker. Dette gir en stiv og tett båt som ser bra ut i lang tid, men det begynner å lukte av dyrt snobberi (opp til 25kEURO for en hollandsk bygget båt). En regattabåt skal være billig og funksjonell, og skal kunne mishandles.


Bilde: Hollandsk båt, seilet skal være surret til bommen, men det kan være så og så mye slakk. Hollendere som har seilt med italienske båter, sier at løsfotet seil står bedre (men det gir mer belastning på bommen). Her er det doble åregafler. Ikke uthal av bomlik. Mulig det er Kick og cleat på storseilskjøtet. De påstår at de holder originaltegningene, men masten er laminert, de har selvlensere, kick er lov, selv om man godt klarer seg uten fordi originalt skjøtesystem ordner også flating av storseilet.



Italiensk målebrev: Klassisk i tre, trimmeliner tillatt. Dvs. uthal bomlik, regulerbar halyard, glidende mastefot (pluss det som også er lov i holland: Kick, nedhal og heise opp kjøl). Hul tremast er lov (ikke lov i Nederland). Lettere ror som han heves er tillatt. (praktisk på sandstrand). "Moderni" i  plast, plast m/tre, finer-epoxy. Bommer i Alu, 10,6kvm seil, løsfotet. (dette står bedre i lettvind, selve bommer og mast har samme lengde som i holland) De er også konsekvente på at de vil ha syrefast kjøl, mens hollenderne holder på galvanisert/lakkert. Opprinnelig "mild steel" antagelig lakket.

Båtene er ganske like og skroget basserer seg på originaltegningene. Kravet om engelsk eik er frafalt. Eu eller russisk eik er godt nok. Stevnen kan være laminert, noe som senker byggeprisen. Det skal være mahogny i skroget. Min-vekten er 135kg totalt, men noen hollendere har veid båten sin til 190kg. Den trekker jo vann og mahogny er jo tungt. Plastversjonene holder vekten. Derfor er det artig å se at Italienerne både limer og klinker skroget med epoxy. Gamle båter blir tørket og forseglet med epoxy. 




Italiensk åpning for andre byggeformer:
Bilde hentet fra denne linken side 50/68. 

Priser på ny båt ligger på 25k Euro i Holland, 15k i Italia og 13k i Tyrkia. Det er visst også en ny båt på gang i Litauen, til en god pris.

England: 
http://goodwoodboat.co.uk/international12footdinghy.html


Ikke oppdatert siden 2013, men god lesing. Dette firmaet har også en youtube video som sier mye om bakgrunnen og egenskapene til 12ft Dinghy. De selger båten med et rev, noe som kan være rett for å greie seg i kulingen.

Italia: 
Ernesto Riva bruker rustfritt i kjølen, limer og forsegler i epoxy.  
Nautikalodi Billigst. Flest bruktbåter på markedet. 

Bonaldo med plast skrog. (video)
De har senket dekket i aktre del, slik som Lilia.


Bonaldo verft. Fine bilder Første med plastskrog i 1977 
Cantiere Leopoldo Colombo
DB Marine 
Lilia i helplast



 De siste utgavene har senket dekket i aktre del. 

 Indestructibile....



Oversikt klippet fra nettet: De fleaste ligger rundt innsjøene i Norditalia. CO er Como.
YARD
BELIGGENHET '
NETTSIDE
TYPE
Verft Ernesto Riva
Laglio (CO)
www.barcheriva.it
Trebåt
Leopold Colombo Shipyard
Grandola og USA (CO)
www.colomboleopoldo.it
Tre eller glassfiber jolle
Lillia Shipyard
Musso (CO)
www.lillia.it
Dinghy i glassfiber
Sant'Orsola Shipyard
Rapallo (GE)
www.cantierisantorsola.it
Fiberglass + tre dinghy
Nauticalodi
Lodi (LO)
www.nauticalodi.it
Fiberglass + tre dinghy
Skipsted Hercules Archetti
Monte Isola (BS)
www.cantierearchettiercole.it
Trebåt
DB Marine
Trieste (TS)
www.dbmarine.it
Dinghy i glassfiber
Navy Shipyard Patron Moreno
Ceriale (SV)
www.patroneboat.com
Fiberglass + tre dinghy

Tyrkia: 
Galvanisert kjøl, rimeligere, klassisk bygd. En nederlender har bosatt seg i Tyrkia for å bygge båter. Roland Bouwkamp.
http://yachtworks.info/12-dinghy/


I Bosporostredet kan det også blåse mye, så det kan være fornuftig med to rev.

Holland: 
Forseglet med epoxy, lakket med tokomponent polyuretanlakk. Så de bygger egentlig i epoxy og tre og pynter det hele med kobbernagler tilslutt.

https://12footnews.blogspot.no/2013/

Samme her: http://www.jachtwerfdejong.nl/schepen/12-voetsjol/  

Litauen:
Har hatt to produsenter, men de er ikke aktive nå. Det er flere bruktbåter til salgs, men det er ikke sikkert at de er følger regel.

Bruktmarked:

Tyskland: http://www.12-fuss-dinghy.de/markt.html
Holland: Forskjellige
Italia:  Forskjellige Det skilles mellom classico og moderni. 


Herunder kommer også hjemmebygge i finer. 



Video, der er mange når man først er kommet inn i en strøm.


Italia




12' Dinghy World Cup

Her er mange nærbilder av italienske båter og intervjuer.."vat du ju tinkabat dinngiseiling?"  
Hvorfor plast? 
En uttaler at plastbåter er "impermeable - Indestructibile".



Hundreårs jubileum i Holland


Regatta


Det er mange regattaer i Italia, de seiler hele året. På innsjøene om sommeren, og det er lengre sesong langs vestkysten.
Kalender
 Det blåser mest svake vinder, så det passer best for taktisk seiling. Over 8ms avlyses regattaen. Det er store premier som knapt går inn i bilen og svulstige banketter med fint dekket bord. I Holland seiles det uansett vær, og de har en litt mindre seilføring. De påstår også at italienske båter er svakere bygget og ikke tåler mye vind. I Europa har de laget Friendship series der det seiles kun med trebåter og Hollandsk målebrev. 
http://twaalfvoetsjollenclub.nl/friendship-series-2017/

Her fra et et arrangement i Essen, Tyskland som samlet 12 Joller i 2017. Se på Ruckblick Her er plass til bobil. Det er kun tilreisende båter, på onsdagsregatta er det ingen lokale12fotsDinghy

Italienerne synes det er sårende at de er utelukket med sine forbedrete båter. I Frankrike mixer de begge klassene. Det er en skags kamp om hegemoniet, og det finnes ingen international klasse regel. Italienerne har et regelverk som gir mer muligheter for trim, mens Hollenderne påstår de er voktere av originalbåten. Og er purister på den måten. Italienerne har hatt success med sin stil og klarer å rekruttere til klassen. Hollenderne er mer en unison aldrende gruppe menn, men som har det ganske moro i sluttet lag med en museumsgjenstand

Men noe må gamle seilere kunne finne på når de ønsker å seile. Pensjonister kan jo seile regatta over hele Europa med en Jolle på slep etter bobilen. Man finner mye likt innenfor Snipemiljøet, men da  må man ha mannskap - men så er jo også Snipemiljøet dermed mer sosialt. (Serious sailing, serious fun) 


Oppsummert:

I Norge er det vel Oselveren som har fyllt behovet for en tradisjonsbåt. Her har vi mye det samme med byggeskikk, kultur, regatta og grått hår. Dessuten er dette en dyr båt tiltenkt de som har råd til en jolle som skal følge en større fritidsyacht. Slik var det opprinnelig, men seilklubber kjøpte dem inn og brukte dem som selvstendige joller. Det ble en båt for de som ikke var så bemidlet-  Slik ble jolleseilingen oppfunnet. Med kryssfiner, ble det mulig å lage enda billigere joller senere, som var raskere. Dermed ble 12ft dinghy utkonkurrert. I 1928 må det ha vært endel båter i Norden, siden en svenske/nordmann/finne var øverst på seierspallen. Men pris har alltid vært utslagsgivende. Selv om båtene ikke varer særlig lenge. Jeg seilte en nydelig mahogny/eik 14foter på 60-tallet, men de er alle borte idag. Vær og klima får ta skylden. Idag er det virkelig et behov for noe som ikke er så krevende å seile. Regattafolket har lett for å støte andre folk vekk med sin aggressivitet og kompliserte regelverk. Et inkluderende regattatiltak er vanskelig å kombinere med konkurranseinstinkt og blod-på-tann.


Andre båter som ligner i funksjon:

En kronan er det nærmeste vi kommer 12ft dinghy, men den er for liten til å inspirere voksne. Den skulle vært litt lengre og bredere.










Bilde fra seilmagasinets artikkel om A-jolla






Askeladden 14 er to for lengre, og med det er det ikke så lett å sjøsette den med en håndtralle.  Bermudariggen gjør også et den er litt rank. Jeg har en med spriseil, og da er den lett å kontrollere, selv i mye vind. Det er en veldig grei båt å bare dra ut på seiltur med.
 Første seil var lugger rigg.




Men vi har jo endel lignende skrog som ligger rundt om, av Ole with. Der er visst bygget 30000 ! av With 200/320.


Det er nesten bare å sette mast og seil på. Men det er skum i dobbeltbunnen og endel dødvekt her, så regn med mye arbeid for å få vekk skummet.



Oppsummert igjen

Vind og vær og mislighold gir ikke en trebåt store sjanser her i Norge. Derfor er det en fordel at den er så dyr at de som kjøper en slik, også satser på å oppbevare den innomhus på en håndtralle. Så kan man vinsje den opp på en vanlig varehenger og dra å seile et sted. En trebåt på 190kg er litt tungt å håndtere aleine, men er den 135kg, så burde det kunne gå. Derfor vil kanskje en plastdinghy kunne overleve og seileren kunne overleve også hvis det er montert et rev i seilet. Da vil det være morsom seiling over et stort register. Disse båtene har mer oppdrift og vil være sikrere slik sett, men jeg har aldri følt meg utrygg i Askeladden, så det har vel noe med at man må bruke båten endel og bli vant med den. Og en vakker trebåt vil alltid være attraktiv.


Kommentarer

  1. Flott artikkel og refleksjonen rundt "finn båt til gamle menn" :-) . Der er ikke den store tradisjon for slike båter i Norge. Det nærmeste er vel Kragerøternen og 12 kvm . Kragerøternen seiles naturlig nok mest på Sørlandet, mens 12 kvm seiles en del rundt bla. Alesund

    SvarSlett
    Svar
    1. Begge disse båtene er vel kjølbåter også. Kragerøternen har et visst jollepreg over seg. Men de blir liggende i fortøyningene. Poenget med en jolle, er å kunne ta den med seg og seile et annet sted, utforske nye områder eller flykte fra regnet. Men også kunne delta på samlinger andre steder.

      Slett
  2. Akkurat nå, reagerer jeg på at det som engang ble rimelig bygget for 100år siden, og som åpnet seilsporten for vanlige folk, nå er blitt en sossesport igjen for de som kan kjøpe en ferdig båt for 250000kr.
    Vi må bare se at utviklingen går sin gang og det aktivitet som er viktigere enn å dyrke gullkalven. Teak og mahogni er også ikke tidsriktige materialer. I Norge har vi furu og gran. Derfor er italienernes tilnærming mer folkelig enn hollendernes. De åpner for selvbyggere i kryssfiner og epoxy. De har også ganske god kontroll med produsenter av plastskrog. Dermed har de også fått opp et bra volum med båter. Det gjør at inngangsbilletten ligger på ca.2500Euro. Som nevnt, er det aktivitet som drivkreftene i et godt regattamiljø. Noen vil velge trebåter pga sjarmen uansett. Det er tilsvarende utvikling i Knarr, Drake, Wayfarer,Ok-jolle, uten at trebåter er gått på bålet.

    SvarSlett
  3. Akkurat nå, reagerer jeg på at det som engang ble rimelig bygget for 100år siden, og som åpnet seilsporten for vanlige folk, nå er blitt en sossesport igjen for de som kan kjøpe en ferdig båt for 250000kr.
    Vi må bare se at utviklingen går sin gang og det aktivitet som er viktigere enn å dyrke gullkalven. Teak og mahogni er også ikke tidsriktige materialer. I Norge har vi furu og gran. Derfor er italienernes tilnærming mer folkelig enn hollendernes. De åpner for selvbyggere i kryssfiner og epoxy. De har også ganske god kontroll med produsenter av plastskrog. Dermed har de også fått opp et bra volum med båter. Det gjør at inngangsbilletten ligger på ca.2500Euro. Som nevnt, er det aktivitet som drivkreftene i et godt regattamiljø. Noen vil velge trebåter pga sjarmen uansett. Det er tilsvarende utvikling i Knarr, Drake, Wayfarer,Ok-jolle, uten at trebåter er gått på bålet.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg