Mildetrimmen 12.juni

Var med Jon Hardie på Milde-trimmen på tirsdag. Kort pølsebane. Frisk bris, 40fotere ute av kontroll. Dårlig trim på seil, feil skjøtevinkel, En kollisjon, der gikk bøyler foran og bak via tau i propellen, vi hektet bommen i rekka på en annen båt. Skippere som tror de seiler jolleseilas. Båtene har vokst seg for store til den type regatta. Og det rare er at folk synes det er greitt slik slik.

Startprosedyren, 5min Klasseflagg opp, 4min Blue Peter opp, 3min vente, 2min båter begynner å legge seg opp mot startlinjen, den friske brisen får seilene til å blafre, noen broacher ukontrollert opp i vinden, 1min Blue Peter går ned, store båter er bare noen meter fra hverandre, 18m master vaier mot hverandre, bommene er løse og stikker 3m utenfor båten, 1min- pang- klasseflagg ned, alle skjøter inn og broacher, de med tjuvstart har et problem - hvordan komme seg ned til startlinjen igjen? Den sterke vinden hugger tak i seilene og roret slipper tak.

Dette er et skue der tusenlappene er kulisser. Og det er en underlig idrett der løpeskoene er for store og gir overtråkk og blemmer. Båthåndteringen er på lykke og fromme. Det er til og med turklasse som starter samtidig. 

Men det at det er noen som er med rettferdiggjør at det går an. En skal ikke pirke for mye med motovasjonen til folk, for det er mange veier til paradiset. Selv om jeg på en måte vet at ting skal være kroppsnært for å gi en opplevelse av klarhet. Dyrker man skrekk og gru, blir man satt i en tilstand av hjelpesløshet og tro på høyere makter eller flaks.

Det å møte utfordringer og mestre dem, gir resultater og den beste opplevelsen.

Kommentarer