Stockholm august 2016

Sol og sommer, varme svaberg og lunkent badevann. Er det mulig? Begynner å bli vant til at seilferie i juli er mye vind og vær – i 2015 ble vi blåst inne på Lista, kom ikke vestover. Men i Sverige har de visst bare finvær. Internett viser store marinaer med mange master og det må jo tyde på at det er et godt sted å seile. Vi tar sjansen – har en uke ferie til gode i august. Men baksiden av medaljen er at det er som å bo i et tomannstelt på sjøen. Vi har fått nok av storm på havet, av å være i en boks som truer med å velte seg over i den kalde og mørke død.

 Første etappen kjørte vi etter jobb på en torsdag og kom til Jessheim utpå kvelden. Bensinstasjoner har wc og kaffe med boller om morgenen. Helt greitt. Målet var egentlig en døgnåpen stasjon, men dette åpnet kl.0700.

 Karlslund marina. Her er det faktisk gratis å parkere bil og henger. Vi betalte 100kr for rampen. Men vi sjøsatte ikke om kvelden, for her var det restaurant med god mat og øl. På marina-butikken her var det båtsportkart for området: Møja-Dalarø.

Handletur til Dalarø med sykkel. Syklene fikk være igjen i bilen. Salat Palmer og Peder Sivle på rot er kjøpt inn. Vi har ikke kjøleboks, så da må det bli holdbar mat. 

Igang, fint vær.

Første overnattingsted på Nordspissen av Ornø. Her ligger en liten idyllisk bukt som kalles Ornøhovud. Inngangen er bare en meter dyp og vi var nedpå da vi dro ut. Derfor var det heller ingen andre seilbåter der.

Det er ikke så mange som vandrer i skogen, derfor er det rikelig med tyttebær på denne årstiden (august). 

Svabergene innbyr til vandring og vestsiden gir selfølgelig solnedgangen. Vinden legger seg.

Myggnetting er nødvendig.

Frokostbordet er klart. Med liten båt gir det mer armplass på land. Luka er bord. Det er ellers grillsted litt lenger innpå.

"Motoren" er igang. Det er noe fascinerende å ikke ha påhenger/diesel. 

Det gir et slags avhengighetsforhold til vind og vær. Du kan ikke bare dra 

hit og dit, men må slå til i det rette øyeblikket. Og så bruke litt krefter. 

Det gir en følelse av å ha brukt kroppen underveis. Ikke bare transportert fra 

A til B. Og hvis planene for neste havn blir knust av motvind, så er det også 

litt sundt. Man blir ydmyk,kreativ og lærer å nyte de gode stundene. Tross alt 

er vi jo på oppdagerferie. Men for dem som liker å ha målstyrte aktiviteter, 

gjennomføre planlagt ferie, kan dette bli en frustrasjon. Da hadde det vært greit med en påhengsmotor.

Vi seiler medvind gjennom Kymmenøsundet til Fjerdlång.

På Fjerdlång der vi måtte være lengre enn planlagt. Kulingen kom rett inn havnen og da den løyet litt,

var det så vidt vi kom oss derfra. Fjerdlång Båtsportkart. Kafe og havn ligger på østsiden. Det sees en blyantstrek på seilingsruten vår. I nordhavnen er det merket en søppelbøtte.

Vi gjemte oss for vinden bak et båthus. Det var 10cm vann under kjølen, men vi kunne ha sveivet den opp litt.

50m innpå er det et naust som er laget om til en kafe. Her administrerer de campingplass, vandrerhjem og hytteutleie. Skjærgårdstiftelsen er en ideell stiftelse med moderate priser. De hadde fire forskjellige middagsretter og vi tok i rekkefølge. 

Nordsiden av øya har en godt beskyttet naturhavn med søppeldunker og toaletter. Dette er gratis å benytte, og svenskene liker denne formen for båtliv.

I Skjærgårstiftelsen sine naturhavner er det faste bolter å fortøye i. Alle gjør det på samme måten, anker bak og to liner foran, stige på baugen, baugen inn.

Det er oftest sand/mudderbunn som kan være vanskelig å vaske vekk fra ankeret. Vi hadde et 2kg brucekopianker, og det satt godt.

Hva er det å gjøre på kveldstid? Det er tidlig mørkt i august. Lese bok, sjekke facebook.

Badetemperauren var behagelige 19grader i begynnelsen. Så kom kuling og da kommer det kalde vannet opp. Vi endte på 16grader, men det er varmere lenger inn i den indre skjærgården.

 Det blåser bra, men vi er i le. Vi betalte 100kr/døgnet for plassen. Dette er ikke uthavn.

 Her er det kajakkutleie og naturreservat. Så det er mye å se, men vinden var for sterk nå. Øyverten sa at i juli var det nesten ikke vind i det hele tatt.

 Mye vind rett inn i havnen. 6r. En Mørebas Sagavind 21 lå her hele sommeren.

Her er vi på østsiden. Der er enda en øyrekke utenfor her, så farvannet er smult. Vinden har gjort at det klare undervannet har kommet opp. Det skjer
ellers at det er mye algevekst når temperaturen kommer opp i 22grader om sommeren. Her er det vel nede i 15grader. Det tar en uke med gode og varme sommerdager for å få temperaturen opp igjen.

 Svensk stuga til uthyrning. Det er flotte turveier på øya.

Vandrarhemmet.

Skyssbåtene kom og gikk som vanlig. Selv om det blåser, blir ikke bølgene så høye.  En trenger ikke egen båt for å øyhoppe her.

Du kan komme ut hit på dagen fra Stockholm, og videre til Hovudskjær og helt tilbake. Men ikke andre veien. Skal du inn til Stockholm, må du ta båten om ettermiddagen og når du kommer inn dit, går den ikke utover igjen før neste dag. Derfor ble det ingen Stockholmtur på oss. Men vi tok en tur til Utø og en tur til Kymmendø.

Utø er et gammelt gruvesamfunn som er nå helt og holdent bassert på turisme. Vi er på et gammelt bakeri. Det er også sykkelutleie på øya.

De syv Albin Vega så vi endel underveis. Dette er et svensk fenomen, det kalles "eskadersegling". De legger opp til en tur der de seiler fra havn til havn. Og Vegaen er spesialtilpasset farvannene her. Den 

er passe stor for "semester", stikker bare en meter, og derfor har de mange flotte uthavner å velge i.

 

 Har bare hørt om det, men her det altså. Tvungen septiktømming på landbasserte stasjoner. Vi  hadde portapotti som vi tømte i gamle revehi.

 

Kymmendø. Her bodde August Strindberg og skrev sine bøker. Det er idylliske stier til Skriverhytta hans. Øya er privat, men har en uthavn, i fem minutetrs gangavstand til restaurant og butikk.

Litt turist/tivolifaktor her, men maten var god.

Restauranten ligger i et sund som er utsatt for vind. Det er vel derfor du kan sitte innomhus og nyte god mat uansett vær. Det passet oss bra, været var kaldere og det blåste.

 Vi inspiserte uthavnen på Kymmendø og planla å ha en stopp her. Vi fikk tips at det er mest i le der hvor båtene ligger på andre siden. Men det flotte svaberget er på denne siden.

August strinbergs hjem.

 Skriverhytta var en enkel brakke på svaberget.

 Kart over uthavnen.

Vi er klare til å prøve å komme ut av havnen etter fire dager inneblåst.

Vi prøvde først å ro begge, men det gikk ikke. Rett utenfor kaien ble det grunnere og vi sto fast i sanden. Derfor er båten på skeive her. Kjølen måtte sveives opp et stykke og vi skåtet oss sakte ut gjennom sundet, fikk vind i seilene, sveiet ned kjølen og strøk avgårde.

 

Men vi kom oss til Kymmendø uthavn. Det var flere båter her om kvelden.

Neste morgen var alle de andre båtene dratt og vi skjønte ikke helt hvorfor. Men det var mer uvær på vei, vi fikk en dag med kuling og regn midt imot. Derfor ble det ikke tatt noen bilder.

Tilbake i Karslund Marina der vi har funnet en gratisplass i sivet. Gjesteplassene er foran butikken.

Vi brukte heller penger på god mat og drikke i restauranten-

Så var det disse små dingsene som faller overbord. Heldigvis hadde ikke temperaturen droppet like mye her inne som ute ved Fjerdlång.

Tilhengeren må dynkes helt under, den har vanntette lagre. 

Flott og lang rampe av betonghellere, som går i jevn bakke ned i sjøen.

 Bulb er vanskelig å kombinere med rampe, men så lenge båten bare veier 400kg, kan man bruke en enkel ubremset henger. Egentlig har man da bare lov til å kjøre med en max fart på 60km/t.

En 18ft båt med bulbkjøl og to køyeplasser. Denne er Go5,5 er fra 1995. Design Guy Christer Lønngren

 Spesiallaget for skjærgård og grunnstøtinger. Design Guy Christer Lønngren

 På vei hjem er båten blitt campingvogn.

Litt om båt og ting:

Om natten går sko ned på dørken, og vi trekker frem en lem til å ligge på. Beina går fremover i båten.

Om dagen stokkes madrassene fremover.

Lukene ved siden av kjølen er ganske dype. De får sjøvannstemperatur. Vi hadde vann til babord og mat til styrbord.

Med 16grader i sjøen smeltet ikke smøret. Osten holdt seg også bra. Men det gjelder å plukke ut mat som tåler litt varme: Egg, smøreost, sylteagurk, eplemos og tynnbrød. Salt pølse var også godt av og til. Sprutekrem var en høydare på desserten.

Ris, potetsalat, tunfisk på boks, tomat og Salat Palmer er alle holdbare en stund i varmen. 

 Navigasjon var best med båtsportkart i 1:25000. Navionics på telefonen ble brukt av og til. Det er ikke noe poeng i å dra lange dagsetapper her. Uthavnene ligger tett og ligner på hverandre. Kartet ligger oppå lemmen som vi sover på om natten.

Skjærgårdstiftelsen gir ut en gratis guide til sine steder. Vi fikk først tak i en på Fjerdlång. På båtsportkartet er noen av uthavnene merket med søppelbøtte, men ikke alle. Vi spurte litt eo

en seiler sa: "Følj masterna". Det er nesten uthavner overalt.

Hvis du også vil lese en mer sammenhengende tekst, så følger det her et resyme fra turen:

Men i Stockholmske skjærgården burde alt gå bra. Yr har det inne på havvarsel under «kart», og vi får opp svake vinder og 19grader i sjøen 10.august. Svenskene er ferdige med sin ferie, men holder tjenestetilbudet oppe ut august. Deretter er det slutt. Det starter ved maistangen, midtsommer. Da er alle seilerne ute på skjærene, så er det to uker pause før fellesferien. De sier selv at det altfor mye båter da. Før midtsommer er det for kaldt i sjøen, men i disse to ukene etter, burde det være mer folk. Det er innlandsklima, med kalde vintre og en kort heftig sommer. Ute på skjærene er temperaturen preget av sjøtemperaturen, og det er egentlig bare juli som er det store. Hvis det blåser, så vendes sjøen om. Da kommer det kalde bunnvannet opp. Det går fra hyggelige 22grader og ned til 16 på bare noen timer. Grønnalgene forsvinner og sjøen blir klar igjen. Lenger inn i skjærgården går omveltingen saktere og badetemperaturen holder seg. Så august kan også være en fin tid. Det tar en uke med finvær for å varme det opp igjen.

Det er mer spennende om jeg er på tur med en kvinne som har klaustrofobi eller en som trenger en sårt tiltrengt ferie. Vi kunne jo bare ta en sykkelferie med overnatting på AirBnB? Men en seilbåt gir mulighet for å seile, og det er tiltrekkende for seilere. Det går an å leie båt, det er alltid en Maxi77 å få tak i for 4000kr i uka. Store båter over 30ft er upraktiske å gå i land med. Og det er hele poenget, gå i land i uthavn og grille på skjæret. Vi har maten i kjølsvinet, og gulosten og smøret holder seg greitt på 19grader. Små landhandelbutikker er ute på øyene, noen steder har spisesteder, som ligger merkelig nok, i passe avstand fra uthavnene. Så livet blir en herlig blanding av seiling, soling på skjæret, fotturer på fine stier og restaurant. Skjærgårdstiftelsen disponerer 12% av skjærgården, men faktisk en viktig bit. Flere av øyene er privateid med enten «mysiga» sommerstuer eller store «lyxpalasser» uten adgang. Stiftelsen gir ut en gratis årbok med oversikt over alle stedene de disponerer. Her er det orden med WC og «Soptunnar» i uthavnen. Ofte er det små kaianlegg og bolter for fortøyning. Og det er gratis bruk. Inne på øyene er det vandrerhjem flere steder. Vi fant en kai på Fjærdlång, og da ble plutselig livet enklere. Det er ikke flo og fjære. Det er mye mudderbunn så ankeret sitter godt, men leiren sitter også godt fast i ankeret etter at det er tatt opp. Vi klarte oss med 2kg Brucekopi og litt kjetting. Men hvor er uthavnene? Overalt! «Bara følj masterna», sa en båteier. Vi kjøpte et dyrt båtsportkart med 1:25000 målestokk. Der er det enten markert med havn, eller «soptunna». Det er ingen vits i å seile langt, heller bare seile litt og bo bra. Det er fint overalt.

Det var deilig å ankomme Karlslund på Gålø fredag i halvsekstiden, nyte en god middag på spisestedet og ta en sykkeltur til Dalarø for å handle om morgenen. Fant ikke ut av gjesteplassanlegget og toalettene var stengt om kvelden. Havnekonoret var også stengt i helgene, det virket litt forlatt og ingen sprang etter det for å innkreve havneavgift. Men båtbutikken hadde det meste og kunne svare på spørsmål. Svenskene er rolige og alle hilser og er lette å snakke med.

Etterhvert falt vi til ro med campinglivet. Det er tross alt bedre enn et telt, fordi båten har mange hyller og små skap der tingene har sin faste plass. Bagen står i krypkøyene og blir heller ikke flyttet på. Det er WC og varm dusj på land. Det er lett å gå iland der vi har funnet en brygge. Vi har 10cm vann under kjølen. Kortbukse og T-skjorte er vanlige klær om dagen. Vi vugges i søvn hver natt – det regner ikke.

Øyene i skjærgården har i 100år vært brukt som rekreasjon. Enda lengre tilbake har det vært mye gruvedrift. Husene kan stå igjen og kan være små turistattraksjoner med museer og kulturhistorie. Båthavnene her kan være ganske dyre, selv om de er enkle. Anker bak og tuppen iland er det mest vanlige. Det gjelder å fendre godt opp mot sidebåtene. Der er vi nordmenn bedre utstyrt enn svenskene med sine små pinglefendre. Alle båtene har en leider foran, og tupper båten iland, for å få sjøutsikt og privatliv bak i cockpiten. De snakker mye om «sillbord», men det virker som det er mest grilling på skjæret det går i. Svenskene har et uniformt -så gjør vi så- forhold til båtlivet. Alle båtene har flagg bak. Alle har to fortøyninger foran. Portapotti er greitt å tømme under en mosedott på land. Alternativet er å tømme septiktanken på tømmestasjoner. Man bør ikke gjødsle sjøen, det er mat for grønnalgene som kan bli giftige på slutten av sommeren.

Forskjellige rutebåter går i skytteltraffikk. Vi kunne komme helt inn til Stockholm, men ikke tilbake på samme dag. De går uansett hvor mye det blåser. Vi ble inneblåst på Fjærdlång i fire dager. Det ble kuling hver dag, og vinden sto rett inn i havnen. Men det var varmt i sola, som skinte hver dag. Det var uvanlig blåsigt, sa svenskene.

Vanligvis blåser det nok en god solgangsbris hver dag, men verten på øya fortalte at det hadde vært lite vind i juli, nesten for lite for å seile. Selv midt på dagen. Vi kom oss ut av havnen i laber bris med bare årer. Vi tok en uthavn på Kymmendø, Strindbergs ø, neste morgen var alle de andre båtene reist, ny uværfront var i anmarsj.

Men båt med bulbkjøl er tingen i kuling. Krillen er en liten tøffing, den henger etter bulben og tøffer seg oppover mot kuling og regn, kvinnen skriker hver gang vi går over stag og båten legger seg over mot det svarte og (nå) kalde vannet. Hun må under dekk og blir slått gul og blå der hun kryper rundt som bevegelig ballast og klarer faktisk å være navigatør samtidig. Det er ikke plass til begge ute, for fokka må skjøtes raskt og uten feil. Eller blåser vi på land. Dagen etterpå er det fint vær igjen, vi er tilbake i Karlslund Marina. Hun tar en sykkeltur og jeg seiler med en lett og tom båt. Det blåser nå opp til kuling i kastene, det er bare å gå inn bak en øy å reve ned. Der er det vindstille. Krillen kravler oppover og surfer nedover. Bulb er kjekt å ha.

Båten skal opp også. I Norge er rampene korte og bratte, de er støpt på lavvann og har en kant nederst der betongen slutter. Vår henger må helt under og utenfor denne kanten. I Norge står hengeren over vannflaten og sinnrike vogger og systemer sørger for at båten ikke knekker over rullene bak.

Rampen i Karlslund kostet 100kr å bruke. Og den var god. Betongplater med jevn helling er lagt langt utover i sjøen. Vi må dynke hele hengeren nedi for å få bulben innpå. Det er en ubremset henger med vanntette lagre. Alternativet er å kjøpe en en henger i Frankrike eller England som har bremser og lagre som er beregnet på å være under vann. De som har større båter bruker det. Det er lettere å få båten innpå når hengeren er godt nedi, og lettere å få båten av. Ulempen er at den tillatte maxhastigheten i Norge for ubremset henger er 60km/t. Men er båten lett, kan du visst kjøre 80km/t. Det er lite spesifikke fartskontroller på båthengere, så det er mer fornuftig å bare følge trafikkflyten og ikke være en trafikkfare. Og heller ta boten. Krillen veier 400kg, og 550kg totalt merkes nesten ikke bak på kroken. Båten ble til campingvogn på veien til og fra. Vi stoppet på en bensinstasjon med tidligåpent på vei bort. Der er det fersk kaffe og boller. Tilbake brukte vi campingplasser, fordi de oftest ligger på der det er fine steder. Syklene sto i bilen og ble ikke med i båten. Men det er mulig at neste turen blir på Mæleren. Der er det mindre vind og mye å se på, fine badeplasser og sykkelturer. Har sett på sammenleggbare sykler. Utrolig hva som går nedi i en liten 14ft båt.

PS: Gamle FM radioer virker bra i Sverige.