Helge Stokstad seileblogg: november 2017

Litt artig å lese noe jeg skrev i 2001, sendte til seilmagasinet, men de tok det ikke inn.

Om å kjøpe seilbåt for første gang,

noen betraktninger av Helge Stokstad

Jeg hadde engang en båt. Ikke den gamle A-jollen av papp jeg fikk låne eller den lille kassebåten med plastseil jeg lagde, inspirert av den danske boken: ”13 både du kan bygge selv”. Nei, vi hadde en snekke vi kjøpte brukt for 10000. Den drev på land i nordavinden. Ilesteinen var en kadett-motor og den var ikke tung nok. Volvo-motor gjorde susen. Drømmen om ”seilbåten”, et familieforetakene der ungene trives og vokser med oppgavene, der man får respekt for elementene og føyer seg etter dem, denne drømmen har vokst de siste to årene. Det er mange år siden jeg seilte med far i Trillingen som skinte i mahogni og seilene som luktet tjæreimpregnering. Da jeg klikket opp fokka på en Albin Ekspress i år så jeg at beslagene var de samme. Det har egentlig ikke skjedd så mye på disse årene, tenkte jeg.

Første målet var å finne igjen til seilingen og videreutvikle kunnskapen. Regatta-seiling måtte bare være det rette stedet. Jeg vurderte å leie en Snipe på årsbasis, men etter en tur i denne, så jeg at her var det ikke mulig å slenge jakka hvis det ble for varmt. Bare runde kanter, og alt som ikke var fast hadde store muligheter for å bli vasket overbord. Heller var ikke det rette stedet for å ha med seg barn på søndagstur. Yngling var nå et hakk bedre. Her var det plass til kaffekoppen på en skrånende kant i cockpitten, som var i water når båten krenget moderat. Har ikke sett noe slikt på andre båter. Etterhvert kom vi med i en Ekspress hvor skipperen var regatta-sugen, men manglet mannskap. Fordelen med myke dacronseil skjønte jeg etterhvert. Du må ustanselig dra i forskjellige snorer (trimmeliner) og da skjer det noe med fremdriften.

Så var det prosjektet egen båt da. Budsjett? Driftskostnader? Jeg pløyde annonser opp og ned, for å danne meg et bilde av bruktprisene. Dessuten er erfaringene folk har gjort med seilingen opp gjennom årene, veldig verdifulle. Heldigvis er mye skrevet ned. Jeg pløyde biblioteket for alle Seileblader. Et svensk seilblad hadde inngående kommetert 100 bruktbåter. Det viser seg at behovet for plass i turbåten har økt med årene. Men turbåten blir også liggende mye i fortøyningene. Mulig har livet blitt så mangesidet etterhvert at vi har glemt det enkle seilelivet. Regattasugne ungdommer mellom 20 og 40 pusher på, her er det mer levende liv. Jeg forsto etterhvert at det ikke er noen motsetning i å både seile regatta og å være på tur. Det er en herlig følelse når virkelig spiser frem på kryssen uansett, og tur-regatta kan være ganske sosialt.

En båt som virkelig seiler bra og kan brukes til turbåt? Ekspressen er bra, men er vanskelig å seile alene. Det er for lang anstand mellom rorkult og vinsjer. Så må løsningen bli en mindre båt. Svært få kjølbåter her i Bergen er mindre enn 26ft. Av små gamle båter er det få som egentlig seiler særlig bra. Dette skyldes vel at det estetiske inntrykket var vel en fellesoppfatning at en båt skal ha en overhengende baug, spring og overhengende hekk. Små båter var kopier av de store. Vannlinjen var kort og bredden var opp i 2,50m. Det ble produsert adskillige Maxier og konkurrenter til denne i Sverige, men sammenliknet med moderne båter hverken seiler de så bra eller er like morsomme å seile, ifølge seilbladene og andre forståsegpåere. Dessuten, hvorfor kjøpe en myglet gammel sarv med plastpest og utblåste seil for 150.000 når du kan få en ny båt til 200.000. Jeg bestemte oss (det er viktig at kvinnen også er med på dette) for å prøve å se hva som var på markedet. Etter å ha lest Seilas om Etap 21i var jeg optimist. ”Ny båt for under 200.000”, sto det. I Båtguiden 2001 sto Benneteau First 211 i 165000 + seil.

Vi bestemte oss for å prøveseile de to båtene og bestemme oss etterpå. Sammenliknet er det mye likt på båtene. Skrogformen har nesten identiske mål. Den bratte spisse baugen er like høy som på en Ekspress. De virker som tunge båter når du går ombord, krenger lite når du tråkker på ripa. Begge har dobbeltror. Inni har de mye lik oppbygning: forpigg og to benker. Det er litt mer plass for hodet i salongen på Firsten. I Etapen måtte jeg med mine 186cm innta etter-middag kaffe-avec stilling for å få plass. De små runde vinduene i siden på First smarte når du skal sjekke været i løpet av natten. Etapen har derimot dør av røkfarget todelt pleksiglass som bare var så mye flottere enn finerlemmen til First. Det er fint med todelt luke i dårlig vær når du skal lense i regnvær. På kryss kommer det aldri vann ned i salongen allikevel. Masten på First er litt tjukkere enn på Etap, uten at det trenger å ha noen betydning?

Sitte-på-ripa komforten er brukendes på begge båter, men fotstøtte mangler på begge båtene, en teaklist på setefremkant hadde kanskje vært nok. Etapen har et rør som går langs esingen og dette var godt å holde i når båten skulle ris. Det er mulig cockpitten er litt større på Etapen, vi hadde ihvertfall bedre plass, men hadde jo parkert barna på kaien. Det gikk jo ganske bra med 3voksne og 2barn i Firsten, men vi måtte jobbe litt for å få vekta frem på kryssen i begge båtene.

Stableplassen er absolutt best i Etap. De har utnyttet rummet bakover og fått to store stuerom og et lite. First har derimot plass til ankeret i et rom foran på dekk. Egentlig er dette praktisk, men når vi har seilt regatta med Ekspressen, har vi prøvd å få alle tunge ting samlet midt i båten rundt kjølen. Dette gir en kjempeeffekt, båten tar sjøen mye lettere og blir mye lettere på roret.

Motorfestet i Etapen er smartest og billigst. Det er bare å vri motoren på siden og vippe den inn i båten. Åpningen bakover er helt åpen på First og alt som ramler på dørken ramler ut bak.

Skjøtene på Firsten er tynne og skjærer i hendene, blokka for storseglet er vanskelig å få til å løse ut med foten, og det bør den gjøre når du sitter på ripa. Dessuten vrir den seg ikke med når båten går over stag. Skjøtene er gode tjukke tau og blokkene fungerer perfekt på Etapen. Begge har fokka skjøtt i le, noe som ikke er så kjekt når det blåser friskt. På Etap går det over en selvlåsende innretning, samme som med fall, her var det slitemerker etter skjevdrag fra vinsjen. Akterstaget strammes greitt over en selvlåsende fin blokk på Etap. På First var det en 4mm tamp som måtte festes i en pullert, en mann måtte bruke begge hendene og vende seg akterover, tungvint.

Seilene på Etapen var solide og gode. 2 gjennomgående spiler med vogner på masten. Dessuten er patenten med ferdigrev helt suveren. Forhåpentligvis er det neppe patentbeskyttet for det er bare en måte å tre snorer på . (Jeg har fotografert dette systemet i mitt indre og skal bygge det inn på min båt uansett hvilket merke det blir!) De fleste er vel enige i at rullegenoa er et kompromiss-seil? Etapens revesystem for storseilet er like så kjapt som rullegenua. Og vi beholdt en bedre fokk i kulingen. Neste trinn er vel stormfokk? Jeg savnet noen revehull i fokka, for jeg tror den er hakket for stor ved enda mere vind.

Seilene på First var også av merke Elvstrøm, men var ganske semre og tynne saker i sammenlikning med Etaps. Spilene klarte ikke å holde fasong på storseilet. Busen var etter mitt inntrykk altfor dyp, akterliket sto og flagret. Mannskapet vi hadde fått med gjorde sitt beste for å trimme det. Vi måtte reve underveis og det gikk på tradisjonellt vis. Her er det lettere med rullefokk. Det var mye sag i fokka, akterstaget ble strammet, men her mangler skikkelige blokk, så den sagget fortsatt. Det pussige var at båten gikk mye bedre for styrbord halser. Jeg tror det skyldes at vinden går flatere inn i rullefokka da. Jeg mener vi var oppe i 7 knop på kryssen her og man kjenner at båten virkelig har fartspotensiale.

Rorene på Etap gir slags tung og sikker føring på kryssen. På skarp slør i mye vind drar båten seg opp i lo og en sitter og drar hjelpeløst i rorkulten. Den virker nesten som en windsurfer som må styres med seilet. Eneste løsning er å gi ut på storseilet. Her er First bedre, dessuten er selve følelsen med roret bedre. Muligens kan dette justeres, begge båtene har justeringsmuligheter. Kanskje det er denne støtdemperen av gummi hos Etapen som gjør det? Ingen av båtene hadde vibrasjoner i roret, fint. Rorene på Etapen sitter godt fast med splinter. Her liker jeg patenten på First bedre. Finnene er låst med en strikk i en skjede av aluminium? og de kan kjapt trekkes opp. Slarken tas inn lateralt med en plastskrue. Dessværre medførte skjeden at det ble slitemerker i kanten på finnen.

I seilingen hadde jeg inntrykk at dette var små båter som beveget seg som om de var store. First krenget hardt over i vindrossene, men dette burde vært unngått med å ta inn et rev til, og hatt en blokk på storseilskjøtet som var lettere å løse ut. Etapen hadde ikke mye storseil igjen da det var tatt inn 2 rev. Den seilte mer rolig og behagelig, men var kanskje ikke like rask på kryssen? Jeg synes nesten at det kan være en fordel med små båter i stor sjø, Etapen klatret over bølgene og seilingen var avslappende i havdønninger og kuling. Vindpilen i mastetoppen på Etap er en flagrende vits, på First er det bra med vindvinkelmåler. Vi seilte helt opp over på vinkelmerkene. Etapen hadde elektronisk vinkelmåler, men jeg synes personlig det er bedre å se på seil og mastetopp.

Dette med CE kategori har jeg prøvd å finne ut av. Begge båtene har ganske like verdier for opprettingskurver. Begge retter seg opp inntil de når 120grader (Etap med lang kjøl) uten folk i båten. Kreftene som må til er også ganske like så vidt jeg kan se ut fra skjema. (http://www.finot.com/batproduction/beneteau/first211/first_211ang.htm) Hvorfor First har da fått B-kategori og Etap C forstår jeg ikke, men med B- kategori strekker jo mulighetene seg for havseilas ganske betraktelig.

Så var det prisen da. Her er det grunn til irritasjon, men som førstegangskjøpere av ny båt hadde vi ikke fått med oss at prisen er alltid levert på verft, og det kan ligge langt vekk.De oppgitte prisene får også et vell av tillegg som må være med. Rorkultforlenger og elektrisk er standard på First, men ikke på Etap. Noe annet som gjør at det er vanskelig å kjøpe en visningsbåt er at denne er fiffet opp med alle de fordyrene elementer som finnes. På Etap er det elektronikk for over 10000 og Firsten har luksuspakke for 16000 og elektronikk for 5000. Fancy ekstra farge er også dyrt. Å måtte betale for bunnstoff når sesongen er over er også et tankekors.

Transportprisen varierer ekstremt på disse to båtene. Her kommer Etapen klart best ut.Vi var innom forhandleren av Jeanneau og han hadde en pris midt imellom. Generøst av Etaps fohandler å tilby utlån av henger hvis vi tenkte på å hente båt i Belgia.

Sammenlagt er Etap 21i den mest komplette båten og kommer rimeligst ut, men First 211 har potensiale til å konkurrere, tror jeg.

Dette med trailbarhet er også et interessant tema . Når båten ligger på en fast plass, er det litt kjedelig å være begrenset av de samme turene. Det å kunne ha båten med seg og gjøre endel av turen unna i 80km/t utvider mulighetene for weekend-turer. Ingen av disse to båtene er lette nok til å bli trukket av en standard personbil og de virker så tunge at sjøsetting nok er best gjort med kran. I dette perspektivet, blir trailing en mer tungvint affære og da vil vi heller foretrekke en litt større stasjonær båt. Eller vi vil se etter en lettere båt.

Det vi hadde tenkt i utgangspunktet er å gjøre det litt enkelt for å få ned prisen. Bruktmarkedet veller over av båter nå, men vi er egentlig ikke helt modne for båtkjøp ennå. Planen var å bruke vinteren til sondering og våren til kjøp, og det blir vel slik.

Egentlig er seiling ganske enkle saker og jeg synes alle fancy ting egentlig distanserer og avleder fra oppmerksomheten på vind og seil. På min fars båt var det bare to skjøter og ror. Ikke kompass, dybdemåler, knopteller, vindmåler, motor, ikke engang en klemblokk. Vi kom nå utpå og fikk seilt allikevel. Tauet skar seg inn i nevene men fort gikk det! (Følelsen av fart er omvendt proposjonal med seilerens alder.)Båten var av tre og med senkekjøl, dermed synkefri!

Etterskrift: Vi kjøpte en Campus 650 med cockpittelt og den gjorde nytten i noen år.

Helge Stokstad seileblogg

Har oppdatert 12ft Dinghy

SSF Storavatnet seilforening

Gammel artikkel skrevet i 2001.

Livet til en Gibsea77

Hvorfor?

Følgere