Litt artig å se hva folk driver på med. Mer om regatta og bygge. Og motsetninger mellom Hollandsk og Italiensk regelverk. Heller litt mot Italia nå.
https://paradis-2.blogspot.no/2017/10/12fots-dinghy.html
SSF Storavatnet seilforening
SSF Storavatnet seilforening
er nå stiftet idag. 2.november 2017
Formål: Foreningens målsetting er å fremme seilsportens gleder på dette vatnet.
Medlemskap: Alle som seiler på Storavatnet er automatisk medlem.
er nå stiftet idag. 2.november 2017
Formål: Foreningens målsetting er å fremme seilsportens gleder på dette vatnet.
Medlemskap: Alle som seiler på Storavatnet er automatisk medlem.
Gammel artikkel skrevet i 2001.
Litt artig å lese noe jeg skrev i 2001, sendte til seilmagasinet, men de tok det ikke inn.
Om å
kjøpe seilbåt for første gang,
noen
betraktninger av Helge Stokstad
Jeg hadde engang en
båt. Ikke den gamle A-jollen av papp jeg fikk låne eller den lille
kassebåten med plastseil jeg lagde, inspirert av den danske boken:
”13 både du kan bygge selv”. Nei, vi hadde en snekke vi kjøpte
brukt for 10000. Den drev på land i nordavinden. Ilesteinen var en
kadett-motor og den var ikke tung nok. Volvo-motor gjorde susen.
Drømmen om ”seilbåten”, et familieforetakene der ungene trives
og vokser med oppgavene, der man får respekt for elementene og føyer
seg etter dem, denne drømmen har vokst de siste to årene. Det er
mange år siden jeg seilte med far i Trillingen som skinte i mahogni
og seilene som luktet tjæreimpregnering. Da jeg klikket opp fokka på
en Albin Ekspress i år så jeg at beslagene var de samme. Det har
egentlig ikke skjedd så mye på disse årene, tenkte jeg.
Første målet var å
finne igjen til seilingen og videreutvikle kunnskapen.
Regatta-seiling måtte bare være det rette stedet. Jeg vurderte å
leie en Snipe på årsbasis, men etter en tur i denne, så jeg at her
var det ikke mulig å slenge jakka hvis det ble for varmt. Bare runde
kanter, og alt som ikke var fast hadde store muligheter for å bli
vasket overbord. Heller var ikke det rette stedet for å ha med seg
barn på søndagstur. Yngling var nå et hakk bedre. Her var det
plass til kaffekoppen på en skrånende kant i cockpitten, som var i
water når båten krenget moderat. Har ikke sett noe slikt på andre
båter. Etterhvert kom vi med i en Ekspress hvor skipperen var
regatta-sugen, men manglet mannskap. Fordelen med myke dacronseil
skjønte jeg etterhvert. Du må ustanselig dra i forskjellige snorer
(trimmeliner) og da skjer det noe med fremdriften.
Så var det
prosjektet egen båt da. Budsjett? Driftskostnader? Jeg pløyde
annonser opp og ned, for å danne meg et bilde av bruktprisene.
Dessuten er erfaringene folk har gjort med seilingen opp gjennom
årene, veldig verdifulle. Heldigvis er mye skrevet ned. Jeg pløyde
biblioteket for alle Seileblader. Et svensk seilblad hadde inngående
kommetert 100 bruktbåter. Det viser seg at behovet for plass i
turbåten har økt med årene. Men turbåten blir også liggende mye
i fortøyningene. Mulig har livet blitt så mangesidet etterhvert at
vi har glemt det enkle seilelivet. Regattasugne ungdommer mellom 20
og 40 pusher på, her er det mer levende liv. Jeg forsto etterhvert
at det ikke er noen motsetning i å både seile regatta og å være
på tur. Det er en herlig følelse når virkelig spiser frem på
kryssen uansett, og tur-regatta kan være ganske sosialt.
En båt som virkelig
seiler bra og kan brukes til turbåt? Ekspressen er bra, men er
vanskelig å seile alene. Det er for lang anstand mellom rorkult og
vinsjer. Så må løsningen bli en mindre båt. Svært få kjølbåter
her i Bergen er mindre enn 26ft. Av små gamle båter er det få som
egentlig seiler særlig bra. Dette skyldes vel at det estetiske
inntrykket var vel en fellesoppfatning at en båt skal ha en
overhengende baug, spring og overhengende hekk. Små båter var
kopier av de store. Vannlinjen var kort og bredden var opp i 2,50m.
Det ble produsert adskillige Maxier og konkurrenter til denne i
Sverige, men sammenliknet med moderne båter hverken seiler de så
bra eller er like morsomme å seile, ifølge seilbladene og andre
forståsegpåere. Dessuten, hvorfor kjøpe en myglet gammel sarv med
plastpest og utblåste seil for 150.000 når du kan få en ny båt
til 200.000. Jeg bestemte oss
(det er viktig at kvinnen også er med på dette) for å prøve å se
hva som var på markedet. Etter å ha lest Seilas om Etap 21i var jeg
optimist. ”Ny båt for under 200.000”, sto det. I Båtguiden 2001
sto Benneteau First 211 i 165000 + seil.
Vi bestemte oss for
å prøveseile de to båtene og bestemme oss etterpå. Sammenliknet
er det mye likt på båtene. Skrogformen har nesten identiske mål.
Den bratte spisse baugen er like høy som på en Ekspress. De virker
som tunge båter når du går ombord, krenger lite når du tråkker
på ripa. Begge har dobbeltror. Inni har de mye lik oppbygning:
forpigg og to benker. Det er litt mer plass for hodet i salongen på
Firsten. I Etapen måtte jeg med mine 186cm innta etter-middag
kaffe-avec stilling for å få plass. De små runde vinduene i siden
på First smarte når du skal sjekke været i løpet av natten.
Etapen har derimot dør av røkfarget todelt pleksiglass som bare var
så mye flottere enn finerlemmen til First. Det er fint med todelt
luke i dårlig vær når du skal lense i regnvær. På kryss kommer
det aldri vann ned i salongen allikevel. Masten på First er litt
tjukkere enn på Etap, uten at det trenger å ha noen betydning?
Sitte-på-ripa
komforten er brukendes på begge båter, men fotstøtte mangler på
begge båtene, en teaklist på setefremkant hadde kanskje vært nok.
Etapen har et rør som går langs esingen og dette var godt å holde
i når båten skulle ris. Det er mulig cockpitten er litt større på
Etapen, vi hadde ihvertfall bedre plass, men hadde jo parkert barna
på kaien. Det gikk jo ganske bra med 3voksne og 2barn i Firsten, men
vi måtte jobbe litt for å få vekta frem på kryssen i begge
båtene.
Stableplassen er
absolutt best i Etap. De har utnyttet rummet bakover og fått to
store stuerom og et lite. First har derimot plass til ankeret i et
rom foran på dekk. Egentlig er dette praktisk, men når vi har seilt
regatta med Ekspressen, har vi prøvd å få alle tunge ting samlet
midt i båten rundt kjølen. Dette gir en kjempeeffekt, båten tar
sjøen mye lettere og blir mye lettere på roret.
Motorfestet i Etapen
er smartest og billigst. Det er bare å vri motoren på siden og
vippe den inn i båten. Åpningen bakover er helt åpen på First og
alt som ramler på dørken ramler ut bak.
Skjøtene på
Firsten er tynne og skjærer i hendene, blokka for storseglet er
vanskelig å få til å løse ut med foten, og det bør den gjøre
når du sitter på ripa. Dessuten vrir den seg ikke med når båten
går over stag. Skjøtene er gode tjukke tau og blokkene fungerer
perfekt på Etapen. Begge har fokka skjøtt i le, noe som ikke er så
kjekt når det blåser friskt. På Etap går det over en selvlåsende
innretning, samme som med fall, her var det slitemerker etter
skjevdrag fra vinsjen. Akterstaget strammes greitt over en
selvlåsende fin blokk på Etap. På First var det en 4mm tamp som
måtte festes i en pullert, en mann måtte bruke begge hendene og
vende seg akterover, tungvint.
Seilene på Etapen
var solide og gode. 2 gjennomgående spiler med vogner på masten.
Dessuten er patenten med ferdigrev helt suveren. Forhåpentligvis er
det neppe patentbeskyttet for det er bare en måte å tre snorer på
. (Jeg har fotografert dette systemet i mitt indre og skal bygge det
inn på min båt uansett hvilket merke det blir!) De fleste er vel
enige i at rullegenoa er et kompromiss-seil? Etapens revesystem for
storseilet er like så kjapt som rullegenua. Og vi beholdt en bedre
fokk i kulingen. Neste trinn er vel stormfokk? Jeg savnet noen
revehull i fokka, for jeg tror den er hakket for stor ved enda mere
vind.
Seilene på First
var også av merke Elvstrøm, men var ganske semre og tynne saker i
sammenlikning med Etaps. Spilene klarte ikke å holde fasong på
storseilet. Busen var etter mitt inntrykk altfor dyp, akterliket sto
og flagret. Mannskapet vi hadde fått med gjorde sitt beste for å
trimme det. Vi måtte reve underveis og det gikk på tradisjonellt
vis. Her er det lettere med rullefokk. Det var mye sag i fokka,
akterstaget ble strammet, men her mangler skikkelige blokk, så den
sagget fortsatt. Det pussige var at båten gikk mye bedre for
styrbord halser. Jeg tror det skyldes at vinden går flatere inn i
rullefokka da. Jeg mener vi var oppe i 7 knop på kryssen her og man
kjenner at båten virkelig har fartspotensiale.
Rorene på Etap gir
slags tung og sikker føring på kryssen. På skarp slør i mye vind
drar båten seg opp i lo og en sitter og drar hjelpeløst i
rorkulten. Den virker nesten som en windsurfer som må styres med
seilet. Eneste løsning er å gi ut på storseilet. Her er First
bedre, dessuten er selve følelsen med roret bedre. Muligens kan
dette justeres, begge båtene har justeringsmuligheter. Kanskje det
er denne støtdemperen av gummi hos Etapen som gjør det? Ingen av
båtene hadde vibrasjoner i roret, fint. Rorene på Etapen sitter
godt fast med splinter. Her liker jeg patenten på First bedre.
Finnene er låst med en strikk i en skjede av aluminium? og de kan
kjapt trekkes opp. Slarken tas inn lateralt med en plastskrue.
Dessværre medførte skjeden at det ble slitemerker i kanten på
finnen.
I seilingen hadde
jeg inntrykk at dette var små båter som beveget seg som om de var
store. First krenget hardt over i vindrossene, men dette burde vært
unngått med å ta inn et rev til, og hatt en blokk på
storseilskjøtet som var lettere å løse ut. Etapen hadde ikke mye
storseil igjen da det var tatt inn 2 rev. Den seilte mer rolig og
behagelig, men var kanskje ikke like rask på kryssen? Jeg synes
nesten at det kan være en fordel med små båter i stor sjø, Etapen
klatret over bølgene og seilingen var avslappende i havdønninger
og kuling. Vindpilen i mastetoppen på Etap er en flagrende vits, på
First er det bra med vindvinkelmåler. Vi seilte helt opp over på
vinkelmerkene. Etapen hadde elektronisk vinkelmåler, men jeg synes
personlig det er bedre å se på seil og mastetopp.
Dette med CE
kategori har jeg prøvd å finne ut av. Begge båtene har ganske like
verdier for opprettingskurver. Begge retter seg opp inntil de når
120grader (Etap med lang kjøl) uten folk i båten. Kreftene som må
til er også ganske like så vidt jeg kan se ut fra skjema.
(http://www.finot.com/batproduction/beneteau/first211/first_211ang.htm)
Hvorfor First har da fått B-kategori og Etap C forstår jeg ikke,
men med B- kategori strekker jo mulighetene seg for havseilas ganske
betraktelig.
Så var det prisen
da. Her er det grunn til irritasjon, men som førstegangskjøpere av
ny båt hadde vi ikke fått med oss at prisen er alltid levert på
verft, og det kan ligge langt vekk.De oppgitte prisene får også et
vell av tillegg som må være med. Rorkultforlenger og elektrisk er
standard på First, men ikke på Etap. Noe annet som gjør at det er
vanskelig å kjøpe en visningsbåt er at denne er fiffet opp med
alle de fordyrene elementer som finnes. På Etap er det elektronikk
for over 10000 og Firsten har luksuspakke for 16000 og elektronikk
for 5000. Fancy ekstra farge er også dyrt. Å måtte betale for
bunnstoff når sesongen er over er også et tankekors.
Transportprisen
varierer ekstremt på disse to båtene. Her kommer Etapen klart best
ut.Vi var innom forhandleren av Jeanneau og han hadde en pris midt
imellom. Generøst av Etaps fohandler å tilby utlån av henger hvis
vi tenkte på å hente båt i Belgia.
Sammenlagt er Etap
21i den mest komplette båten og kommer rimeligst ut, men First 211
har potensiale til å konkurrere, tror jeg.
Dette med
trailbarhet er også et interessant tema . Når båten ligger på en
fast plass, er det litt kjedelig å være begrenset av de samme
turene. Det å kunne ha båten med seg og gjøre endel av turen unna
i 80km/t utvider mulighetene for weekend-turer. Ingen av disse to
båtene er lette nok til å bli trukket av en standard personbil og
de virker så tunge at sjøsetting nok er best gjort med kran. I
dette perspektivet, blir trailing en mer tungvint affære og da vil
vi heller foretrekke en litt større stasjonær båt. Eller vi vil se
etter en lettere båt.
Det vi hadde tenkt i
utgangspunktet er å gjøre det litt enkelt for å få ned prisen.
Bruktmarkedet veller over av båter nå, men vi er egentlig ikke helt
modne for båtkjøp ennå. Planen var å bruke vinteren til sondering
og våren til kjøp, og det blir vel slik.
Egentlig er seiling
ganske enkle saker og jeg synes alle fancy ting egentlig distanserer
og avleder fra oppmerksomheten på vind og seil. På min fars båt
var det bare to skjøter og ror. Ikke kompass, dybdemåler,
knopteller, vindmåler, motor, ikke engang en klemblokk. Vi kom nå
utpå og fikk seilt allikevel. Tauet skar seg inn i nevene men fort
gikk det! (Følelsen av fart er omvendt proposjonal med seilerens
alder.)Båten var av tre og med senkekjøl, dermed synkefri!
Etterskrift: Vi kjøpte en Campus 650 med cockpittelt og den gjorde nytten i noen år.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Livet til en Gibsea77
Jeg er jo interessert i alle båter som kan seile. Den lette vuggingen og evnen til å klatre mot vinden stimulerer mange sensorer i nervesy...

