5m cruiser 15 Ballast

Ballast.
Har laget støpeform av en gammel panelovn. Det er en utfordring å få det varmt nok, men polakkene viser vei. Grillkull og tilført trekk gir rikelig med varme. For at det ikke skulle koke, bare smelte, måtte jeg skru av vifta av og til.


Førti kilos loddene var for tunge til å blumpe opp i gryta  men de går an å dele med en vanlig stikksag  

God varme med trykkluft.

Her er det god varme i gryta. Blyet er klart, slagget er tatt hvekk. Bruker øse til å få det over i formene. 

Første støypen var mislykket. Folien på skapdøra tok fyr og det boblet opp i blyet.

Vatret form. Vifteovn for å drive vekk blydamp.

Men så har jeg også støpt 5*5cm staver. Disse var lettere å få til, selv om støypeformen er i tre. De lange er 12kg og de korte er 11kg. Her er de malt med polyester. I denne omgangen har jeg laget 134,5kg. Pluss batteri på 15 kg, blir det 150kg. Mulig det er nok. 

Dette var planen. Fire elementer i fire hull. Men de ble litt for tunge. Egentlig beregnet 4*4elementer x 10kg. 160kg tilsammen. 

Har lakket blyet med polyester, bly kan jo være giftig.


Malte siste strøk med epoxy på kjøl og ror. De skal pusses lett og få tre strøk med grå gulvlakk.


Varmet messingen i samme slengen og banket den flat. Borret hull.

Eugeniy Gvozdev og andre.


Hvor ta opp denne historien om en russer?


At the age of 74, in September, 2008, he started a third circumnavigation, this time aboard a 5.5 m production boat identical to that used for his first voyage. Unknown to him, he was to receive a fatal head injury while sailing in the Mediterranean Sea. He was found dead on a beach at Castelporzio in the South of Italy, not far from his yacht, which was stranded on the beach.
ref:http://bills-log.blogspot.com/2009/11/tribute-to-evgeny-gvozdev.html

Han hadde bygd sin egen båt i en leilighet i russland og seilt to ganger rundt jorden med den. Kjølen sees her på lasteplanet.

Båten han døde i var antagelig en microcupper med innvendig ballast, lav bom. Hodeskaden var antagelig bom i hodet. En båt med innvendig ballast er urolig på sjøen, det er seilene som gir litt stabilitet, slik at det ikke slingrer. Så det er en dårlig kombinasjon å være gammel og ha en livlig båt.

Så derfor er er 5mc laget for følgende:
1. uten lav bom
2. Innvendig ballast for innsjøer og innland/innomskjærs seiling. Båten vil være livlig, men det skal utnyttes på medvind med større seil.













Sven Yrvind


Så har vi jo en svenske som skal snart avgårde på langtur, sist gang kom han til Madeira og ombestemte seg. Det er tungt å være i en vaskemaskin over lengre tid, men han vil ikke ha kjøl på båtene sine. Fordelen er jo da at han kan bygge en båt som går i medvind uten å skjære opp i vinden - dvs han trenger ikke autopilot. Konseptet krever lavere rigg, og det gir jo lavere fart - 2kn. Kjøl og høyere rigg hadde gitt 4kn. Man han liker seg godt der ute, så det er kanskje ønskelig å bruke litt tid.



Men det er også en franskmann som har prøvd seg på hjemmelaget båt. Han hadde først stor tro på "Skrowl" og satte avgårde til Azorene i 2015. Kullseilte underveis og ble berget. Dette er en flat og kul båt med kort kjøl. 


Yrvind har funnet ut at tverrsnittet av båten må være firkantet for at det skal være nok rettende moment med innvendig ballast. Det var det ikke her, selv med en ytre kort kjøl.

Men han ville langt og lagde en nøktern båt på 4m som tålte litt sjø. 

Denne er ganske lik yrvinds exleks, men er mindre og har bulbkjøl. Den holder fint en fart på 4kn og kom seg fint til karibien. På fb hyller han Sven Yrvind og det er tydelig at det er slektskap mellom kreasjonene. Han er likevel mer pragmatisk  og smartere i løsningene. Yrvind bruker mer tid på småting og har alltid en annen og bedre båt i tankene. Begge er dyslektikere - noe som kan være en fordel for å tenke figurativt. (Byråkrater lager dårlige båter etter idiotiske regler.) Yann var temmelig glad da han kom iland, så det kan ikke vært særlig behagelig.

      
 Men har tenkt seg videre nå. Litt rart, han bodde fint og det var flere innslag fra huset og kona hans før, men det er vel en knute på tråden siden han bare må avgårde - langt.....https://maps.findmespot.com/Track?ishr=3a9b19da-69c9-4d9f-ac0f-ab5f01074482#panel-history

5m cruiser 14 FOILER

Nå holder jeg på med kjøler og ror. Roret er formet ferdig og skal bare tilpasset festet.
Kjølene er ferdig limt og er formet som flyvinger for å gi best løft.
Der er litt teori på dette i forhold til luft. Men det samme gjelder i vannet, tror jeg. Hastigheten vil være forskjellig. I første omgangen synser jeg størrelse på foiler.

Når hastigheten øker, kan overflaten på foilen minskes. Så lenge jeg turseiler, er ikke det så kritisk. De skal virke mellom 1-6knop. I medvind er foilene dratt opp eller vi seiler med på båtprofilen.

Litt teori.
Man har jo holdt på en stund, så dette er en gammel artikkel.
http://www.discoverhover.org/infoinstructors/guide8.htm

Ellers liker jeg denne siden, klikk for link:
Mye tyder kanskje på at B, 6grader er optimalt. Resultantkraften virker fremover. (Det er ikke oppgitt fart, men vår fart er ca.5,5kn - omregnet til luft??) Men båten har stykejerns fasong og vil ikke gå naturlig rett frem ved krenging. Hvis vi seiler uten krenging, så kan jeg montere foilene med 6grader angrepsvinkel. Tilnærmet underflate på foliler, men egentlig regnet fra ca en cm opp på forkant. 1cm/36cm gir 1,6grader. Dvs kjøler er vinklet 5,4 grader frem i forhold til midtlinjen på båten. Dette må jo prøves ut. Båtens side krummer jo og vil gi mulighet for å trekke kjølen frem eller bakover og få forskjellig vinkel. Seilene må så trimmes for å gi riktig trykk på foilen/ror. Jeg har stort ror for at dette også skal gi noe løft - logjerrighet. Eldre båter hadde lite ror og rortrykk, moderne båter har ror med masse foran rorstammen (kompensering) og skal tåle endel rortrykk. Det gir bedre høyde. Albin Express er en båt som er optimalisert med større rortrykk enn beregnet i tegningene. Den er så tung på roret at det er synd på rormann etter en dag på sjøen. Jeg har ikke kompensert roret for å kunne dra det rett opp i festet. Vi skal tross alt inn på stranden. Men det er en liten båt og litt rortrykk kan vi tåle.


Så blir det spennende å se om det blir med effekt av å sitte på ripa med twin kjøler. Teoretisk skal det bli en katamaran effekt ut av dette, trykket på kjølen kommer mer ut på siden. Dette er max utnyttet på katamaraner, så dette blir jo en slags monomaran. På moderne båter er det mer lagt vekt på at kjølene har effekt på hvordan båten seiler. På eldre båter ser det mer bare skrogformen som kommer først, det har gjerne sin egen arkitekt. Kjølene er symmetriske og best egnet til å seile rett frem. Så kommer seilmakeren og lager seil.




På en tradisjonell båt tipper båten rundt kjølen som er midt på båten. Joller har derfor mer bredde for å være enklere å seile, med kraft på ripa.



Nor herk å få det sammen uten tvinger. Litt skruer, støttelister og tau.

Lager en nacaprofil til roret med å bruke en kappdel av kjølen til Krill2.


Overført til roret. Det er satt sammen med 22x48 gran lekter. Lett og stivt.


Ferdig ror i sleiden. Skal kunne trekke det opp.

Rorkultforlenger i ABS rør.


Carbon forlengerfeste.





Avstandsklosser for grep-rekke. De er utsatt for vann, så de lages i nylon. 



Selve grep-rekka lages i 22x48 granlekt eller noe tilsvarende i furu.


Kjølene er limt og skrudd fast på finerunderlag. Gpsskruer ble fjernet etterpå.




Det ble penere enn roret. De skal være flate under. Formet med el.høvel. Den brant istykker på siste kjølen.







Så er det bare å sparkle skruehull og male med epoxy og 2k akrylmaling.

Livet til en Gibsea77

  Jeg er jo interessert i alle båter som kan seile. Den lette vuggingen og evnen til å klatre mot vinden stimulerer mange sensorer i nervesy...